- I september starter vi arbeidet med en helseøkonomisk analyse for å vurdere hvilke vaksiner som bør inkluderes, hvem som bør få tilbudet og graden av egenbetaling sier statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (th). Per Aabakken daglig leder i Sanofi og medlem av LMIs vaksineutvalg er fornøyd med de positive politiske signalene.

Nå starter HOD arbeidet med å vurdere om det skal innføres en voksevaksinasjonsprogram

I februar 2021 ba Stortinget regjeringen om å utrede hvordan et voksenvaksinasjonsprogram kan gjennomføres. - I september starter vi arbeidet med en helseøkonomisk analyse for å vurdere hvilke vaksiner som bør inkluderes, hvem som bør få tilbudet og graden av egenbetaling. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med sin anbefaling i løpet av denne stortingsperioden, senest i løpet av våren 2025, sier statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt.

Publisert Sist oppdatert

Krat Bjørkholt forteller til HealthTalk at vaksinene som eventuelt vil bli tatt inn i et voksenvaksinasjonsprogram vil bli styrt av faglige vurderinger. - Vi er kjent med at FHI har trukket frem influensa- og penumokokkvaksiner som aktuelle kandidater. Under møtet her i dag har det også blitt snakket om difteri-, polio- og kikhostevaksiner, sier han.

Per Aabakken er daglig leder i Sanofi og medlem av LMIs vaksineutvalg. Han er glad for de positive politiske signalene fra Regjeringen og tror på tverrpolitisk enighet om å innføre et voksenvaksinasjonsprogram når saken kommer opp i Stortinget.

- Jeg frykter imidlertid at departementets helseøkonomiske analyse kommer til å trekke ut i tid, og jeg håper virkelig at Regjeringen vil bestrebe seg på å overlevere sitt forslag til Stortinget i god tid før våren 2025 slik at dagens Storting kan fatte et vedtak, sier han.

Vaksineutvalget i LMI har jobbet for et voksenvaksinasjonsprogram siden 2014, som de mener i likhet med de faglige anbefalingene til FHI at det bør inkludere influensavaksine, pneumokokkvaksine og boostervaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio, forteller Per Aabakken.

I 2018 anbefalte Folkehelseinstituttet at det etableres et voksenvaksinasjonsprogram, blant annet for å håndtere fremtidige pandemier. Ved å fylle på hvert tiende år sikrer man den enkeltes individuelle beskyttelse, samtidig som man opprettholder høy beskyttelse i befolkningen. Når de aller fleste i befolkningen er beskyttet mot en sykdom oppnår man såkalt flokkbeskyttelse, som igjen beskytter de som ikke er vaksinert. Ved lav vaksinasjonsdekning kan sykdommer vi har kontroll over i Norge i dag slik som polio og difteri komme tilbake skriver FHI i sine anbefalinger.

Over halvparten vet ikke at de bør friske opp vaksiner i voksen alder

Vaksinene man får som barn varer ikke evig. Derfor anbefales det at voksne frisker opp vaksinene hvert 10. år.

Gjennom barnevaksinasjonsprogrammet får barn tilbud om vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio på 2. klassetrinn (ca. 7 år) og 10. klassetrinn (ca. 15 år). FHI anbefaler at alle voksne tar oppfriskningsdoser eller boosterdoser av vaksinen omtrent hvert tiende år.

Alle vaksinene - difteri, stivkrampe, kikhoste og polio - kan gis samlet i én sprøyte (kombinasjonsvaksine). Selve vaksinen koster ca. 300 kroner. I tillegg må man betale et gebyr for å få satt vaksinene. Prisen på gebyret varierer fra sted til sted.

Barnevaksinasjonsprogrammet har en oppslutning på over 90 prosent, men over halvparten vet ikke at de bør friske opp vaksiner i voksen alder. Det viser en Norstat-undersøkelse. Undersøkelsen, som er gjort av Norstat på oppdrag fra Apotekforeningen i april. Den viser også at kunnskapen er lav i de eldre aldersgruppene. Bare 1/3 av de over 65 år kjenner til behovet for oppfriskingsdoser.

Powered by Labrador CMS