Legeforeningen inviterte til debatt om fastlegekrisen. Fra høyre president i Legeforeningen Anne-Karin Rime, generalsekretær i Kreftforeningen Ingrid Stenstadvold Ross og Cecilie Myrseth (AP), nestleder i Helse- og omsorgskomiteen
Legeforeningen inviterte til debatt om fastlegekrisen. Fra høyre president i Legeforeningen Anne-Karin Rime, generalsekretær i Kreftforeningen Ingrid Stenstadvold Ross og Cecilie Myrseth (AP), nestleder i Helse- og omsorgskomiteen

Fastlegekrisen er blitt en pasientkrise

- Det er ikke legene det er synd på - det er pasientene som rammes. Fastlegekrisen er blitt en pasientkrise, sier presidenten i Legeforeningen Anne-Karin Rime.

Publisert Sist oppdatert

Arbeiderpartiet gikk til valg med at de ville doble basisfinansieringen og vi forventer at de innfrir dette løftet i statsbudsjettet for 2023, sier Anne-Karin Rime som også etterlyser ytterligere tiltak.

Forverres

Mangelen på fastleger gjør at over 175 000 pasienter i dag står uten fastlege, viser tall fra HELFO. Flere legevakter har stengt dørene av hensyn til kapasitet.

Situasjonen forverres til tross for utallige kartlegginger, løfter om tiltak og lansering av en egen handlingsplan for primærhelsetjenesten. Torsdag i forrige uke nedsatte Regjeringen et ekspertutvalg som skal gi konkrete forslag til tiltak for å styrke fastlegeordningen. Utvalget skal levere sin første rapport 1. desember slik at de første forslagene fra utvalget kan komme inn i høstens statsbudsjett.

Guldvog: Ille for pasientene

- Det er ille for pasientene at vi ikke har nok fastleger. Denne delen av helsetjenesten må styrkes. Kun 3 prosent av de nyutdannede legene og studentene sier de vil bli fastleger og vi må ta grep raskt. Men det er ikke nok å bare øke basisfinansieringen - vi må også komme med mer strukturelle tiltak, sier Helsedirektør Bjørn Guldvog.

Men fastlegeordningen er evaluert flere ganger, uten at det har løst fastlegekrisen.

Tvert om har situasjonen forverret seg de senere årene. De siste evalueringene viser i følge regjeringen at unge leger ikke søker seg til ordningen, at fastlegene har høy arbeidsbelastning, og at stadig flere kommuner opplever rekrutteringsutfordringer.

Den netto tilveksten av fast­leger har aldri vært lavere enn i 2021. Nå står rundt 175.000 nordmenn uten fastlege. Fastlegene forteller om stor arbeidsbelastning og mange slutter.

I snitt jobber fastleger 56 timer i uka og antall kommuner med store rekrutteringsutfordringer av fastleger økte med mer enn 60 prosent fra 2019 til 2021. Dette er ikke bærekraftig, sier Anne-Karin Rime.

Hun mener at en riktig dimensjonert fastlegeordning reduserer bruken av øvrige helsetjenester.

Hun etterlyser politiske grep for å sikre en en bærekraftig fastlegeordning som hun beskriver som “selve navet i helsetjenesten”.

"Tiltakene ikke er kraftfulle nok"

Helsedirektoratet har ansvar for oppfølging av handlingsplanen for allmennlege­tjenesten 2020-2024. To år etter lanseringen av handlingsplanen, er ni tiltak iverksatt, mens syv er pågående og ett er satt på vent.

En fersk evalueringsrapport utarbeidet av Oslo Economics og Institutt for helse og samfunn slår fast at flere av tiltakene ikke er kraftfulle nok, ikke er iverksatt eller ikke har vært iverksatt lenge nok. Helsedirektoratet rådes til å tilrettelegge for bedre arbeidsvilkår for eksisterende fastleger, og få flere leger inn i fastlegeordningen.

- I 2021 økte antallet fastleger med 31, en lavere vekst enn de siste årene. Det er blant annet behov for å gjennomgå oppgaveporteføljen og vurdere hvilke oppgaver fastlegen bør ha, samt sikre at inntekter står i rimelig forhold til arbeidsbelastningen og kostnadene, og sikre akseptabel risiko og forutsigbarhet for næringsdrivende leger, særlig de første årene, sier Bjørn Guldvog.

- Dette går mest ut over pasienter som ikke får fastlege. Det er ingen å oppdrive. Og de som er så heldige å ha fastlege, har kanskje en fastlege som er så overarbeidet at de må vente mange uker før de får se fastlegen sin, sier Rime.

Rammer kreftpasientene

I følge Kreftregisteret får 35.000 mennesker kreft hvert år og ved utgangen av 2021 var det 316.145 menn og kvinner i Norge som har hatt kreft eller som lever med sin kreftsykdom. Det er over 100.000 flere enn for 10 år siden. Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, mener at fastlegen er viktig både for å oppdage kreft tidlig og for å følge opp kreftpasientene.

- Lenge har fastlegekrisen først og fremst gått utover fastlegene selv. Nå rammes også pasientene som trenger fastlegen aller mest, sier hun. Nå ønsker vi svar fra helseministeren på hva som skjer videre. 175.000 mennesker står allerede uten fastlege. Kommer tallet til å fortsette å øke, eller vil Kjerkol ta grep? Spør Kreftforeningens generalsekretær.

For 9 av 10 kreftpasienter er fastlegen en viktig støttespiller i oppfølgingen av sykdommen. 87 prosent av norske kreftpasienter svarte at de hadde hatt noe eller mye kontakt med fastlegen i forbindelse med kreftsykdommen sin. Det viste Kreftforeningens brukerundersøkelse, som ble gjennomført i desember 2021. Hva skjer da, når stadig flere mangler fastlege spør Stenstadvold Ross.

Powered by Labrador CMS