Dagens legemiddelpolitiske mål er gode. Utfordringen med målene er ikke målbeskrivelsen, men at det er en helt åpenbar ubalanse i hvordan disse målsettingene blir prioritert i møtet mellom helsetjenesten og legemiddelindustrien, skriver Duarte Marchand i kronikken.

Kronikk: Det kan ikke bare handle om lavest mulig pris

Det siste året har vi sett flere eksempler på at norske myndigheter krever lavere priser på legemidler enn hva de fleste andre land i Europa aksepterer. Lavest mulig pris ser ut til å trumfe de tre andre legemiddelpolitiske målene om god kvalitet, likeverdig og rask tilgang og tilrettelegging for forskning og innovasjon. Dette gir bare én taper – pasientene. Medisiner må godkjennes på et bredere grunnlag enn kun pris.

Publisert Sist oppdatert

I enhver forhandling vil det sitte to parter med forskjellig syn og ønsker.

Legemiddelselskapene jobber for å utvikle innovative produkter for å kunne behandle flest mulig pasienter til en bærekraftig pris. Det er denne prisen som avgjør hva legemiddelselskapet kan bruke til forskning og utvikling fremover.

Helsemyndighetenes rolle i forhandlingene burde være fokus på nye, innovative behandlinger og hva samfunnet kan spare på å ta i bruk nye metoder. Ved å bruke mer penger på tidlig innovasjon vil man kunne spare betydelige beløp i fremtiden.

Duarte Marchand

Duarte Marchand leder Takedas kommersielle virksomhet i Norge og Norden. Marchand er opprinnelig fra Portugal, og er utdannet MBA fra INSEAD i Frankrike/Singapore. Han kom til Takeda i Norge som leder for terapiområdet gastroenterologi i 2015, før han deretter ble landssjef i 2017. Fra 1. januar 2021 overtok han også som leder for Takedas nordiske organisasjon.

Fire legemiddelpolitiske mål, men ett vektlegges mer

Et samlet Storting har definert fire legemiddelpolitiske mål: å sikre god kvalitet ved behandling, lavest mulig pris, likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler, og det skal legges til rette for forskning og innovasjon. Til tross for at målene skal sees i sammenheng og veies likt, mener vi i Takeda at målsettingen om lavest mulig pris vektlegges i for stor grad, sammenlignet med de andre målsettingene.

Dette opplevde vi også var tilfellet i regjeringens forslag om å innføre anbud på folketrygdfinansierte legemidler. Slik Takeda ser det, var forslaget kun vurdert opp mot målet om lavest mulig pris. Mange pasienter får kanskje ikke da den behandlingen legen mener er best for dem ettersom prisen kan bli for høy.

Takeda mener at dagens legemiddelpolitiske mål er gode. Utfordringen med målene er ikke målbeskrivelsen, men at det er en helt åpenbar ubalanse i hvordan disse målsettingene blir prioritert i møtet mellom helsetjenesten og legemiddelindustrien.

Lavest pris i Europa

Siden oktober 2018 har vi i Takeda Norge forsøkt å innføre en behandling for en sjelden, arvelig sykdom. Denne medisinen er tilgjengelig i nesten alle land i Europa, inkludert høyinntektsland som Sverige, Danmark og Finland, men også lavinntektsland som Romania og Bulgaria. I Norge har vi tilbudt en betydelig rabatt gjennom flere runder med forhandlinger. I den siste runden tilbød vi en pris som var lavere enn noe annet land i Europa. Dette var likevel ikke godt nok til at Beslutningsforum ville innføre behandlingen.

Vi har også tilbudt andre grep, som å inngå en alternativ prisavtale, og å gjøre indikasjonen for behandling smalere. Til tross for dette har Beslutningsforum sagt nei til godkjenning hele fire ganger. Vi hører lignende historier fra andre legemiddelselskaper altfor ofte.

Konsekvensen av dette er at myndighetene ikke vil gi denne livsviktige medisinen til disse pasientene. Med mindre pasientene har penger til å betale alt sammen selv.

Europas laveste pris er altså ikke godt nok for norske myndigheter. Takeda mener det er på høy tid at myndighetene forklarer hvorfor de mener at norske pasienter er mindre verdt enn hva myndighetene i sammenlignbare land mener deres innbyggere er verdt.

Lavest mulig pris ser ut til å trumfe de tre andre legemiddelpolitiske målene om god kvalitet, likeverdig og rask tilgang og tilrettelegging for forskning og innovasjon.

Det er vanskelig for oss å forstå hvorfor norske pasienter ikke skal få tilgang til den mest effektive behandlingen som er tilgjengelig. Pasienter kan oppleve at de blir tilbudt en behandling som ikke er like effektiv som de nye medisinene som utvikles, men som likevel blir foretrukket på grunn av pris.

Det er vanskelig å tolke denne praksisen på noen annen måte enn at det norske systemet i for stor grad er opptatt av pris. Som igjen fører til at legemiddelindustrien vegrer seg mot å satse på og investere i Norge.

Norske pasienter fortjener løsningsorienterte myndigheter

For å sikre rask innføring av effektive medisiner, særskilt for små pasientgrupper med alvorlige sykdommer, er vi avhengige av at de legemiddelpolitiske målene brukes i tråd med intensjonen – nemlig at alle skal hensyntas og vektes likt.

Det vi ønsker oss er mulighetsorienterte myndigheter som aktivt forsøker å finne gode løsninger for å få nye legemidler raskt inn i den offentlige helsetjenesten og fram til pasientene. Videre er det også nødvendig at det i større grad åpnes opp for å bruke nye betalingsmodeller og samarbeidsformer for å unngå fastlåste forhandlinger som ender opp med kun å handle om prislappen på legemidlene.

Hvis vi jobber sammen kan vi sikre at norske pasienter får de behandlingene de fortjener men da må norske myndigheter stille opp.

Powered by Labrador CMS