Helse og livsstil,   Forebygging

- Merck går sammen med Magnus Carlsen og hjerneforskere for å bedre hjernehelsen

Nå går Magnus Carlsen, legemiddelselskapet Merck og hjerneforskere sammen for å løfte temaet hjernehelse. - Hjernen er vår neste store helseutfordring og hjernetrim er et sjakktrekk for hjernen. Det sier Renée C. Tunold som er Mercks regionssjef for Norden og Nederland.

Publisert

Nå vil Merck øke nordmenns bevissthet om behovet for og nytten av å trene hjernen. - Vi har inngått en samarbeidsavtale med en av verden smarteste hjerner, flerårig verdensmester i alle sjakkformer, Magnus Carlsen, og hans selskap Play Magnus. Vi ønsker å støtte det norske Hjernerådets mangeårige innsats for å sette hjernehelse på dagsorden, sier Tunold.

Én av tre får skade eller sykdom i hjernen

Hjernerådet er ikke en formell del av samarbeidsavtalen, men har bidratt med verdifulle innspill og råd i utarbeidelse av folkeopplysningskampanjen helt fra starten av.
- Vi ønsker med dette å ta samfunnsansvar og drive folkehelseopplysning for å sette fokus på en utrolig viktig sak som er underkommunisert i forhold til andre sykdommer som for eksempel kreft. Når én av tre står i fare for å få en skade eller sykdom i hjernen i løpet av livet, er det viktig å øke kunnskapen om hvordan vi best kan forebygge sykdom og skader i hjernen. Mye tyder på at hjernetrening kan forbedre og bevare hjernens funksjoner, sier Tunold.

Samarbeid med Hjernerådet

Anette Storstein er overlege ved Nevrologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus og styreleder i Hjernerådet, og gir Merck-sjefen full støtte.

- Da vi ble orientert om samarbeidet med Merck og Magnus Carlsen så vi en inngang og en mulighet som kan vekke mye interesse i befolkningen for det som er vårt hovedmål: å fremme kunnskap og interesse om hjerne og hjernehelse og ikke minst kan få folk til å få øynene opp for betydningen av å trene hjernen, sier Storstein.

Hjernetrening forebygger demens

- Hva er gevinsten av å trene hjernen?

- Hjernen er uerstattelig. Mange andre organer i kroppen kan skiftes ut - hjernen kan ikke det. Den er essensiell fra vugge til grav, så det å holde hjernen i form bør gjøres hele livet. Vi kan si det slik at hjernen er en muskel og den må også trenes, sier Anette Storstein.

Hun sier at hjernetrim er viktig for alle aldersgrupper.
- Barna elsker å trene hjernen. Når man blir eldre blir vi mindre aktive og flyter på det vi allerede kan. Hjernetrenig kan vi gjøre fra vugge til grav og det gir synbare effekter. Gjennom MR-teknologi kan vi faktisk se at det er mulig å trene opp nye områder i hjernen ved å gjøre ting på en annen måte. Det foregår anatomisk og dynamisk remodellering i hjernen når man lærer noe nytt. Vi vet blant annet at hjernetrening er viktig for å forebygge demens. Antallet som rammes av denne folkesykdommen er ventet å bli dobbelt så høyt de neste 10-årene, sier hun.

Lystbetont hjernetrening i hverdagen

- Hvordan konkret kommer Merck til å samarbeide med hjerneforskere og Magnus Carlsen?

- Vi lanserer nå en kampanje på våre egne websider og i sosiale medier som setter fokus på hjernehelse der vi inspirerer folk til aktivt å trene hjernen sin. Kampanjen gjør hjernetrening til noe lystbetont og som kan inngå som en naturlig del av dagliglivet og som er tilpasset alle aldre. Eksperter på hjernehelse vil dele sine råd, sier hun til HealthTalk.

- Sjakk kommer til å være én aktivitet vi ønsker å inspirere folk til å prøve. . For andre kan hjernetrening være å velge en strikkeoppskrift som er litt vanskeligere enn den du strikket forrige gang; å pusse tennene med motsatt hånd, eller gå en annen vei til jobben enn det du pleier, stimulerer også hjernen. Her er det om å være kreativ, sier Renée C. Tunold. - Et godt råd er å være nysgjerrig på verden rundt oss, gjøre nye ting og bli kjent med nye mennesker. Man får økt mestringsevne og glede ved å lære noe nytt, legger Storstein til.

På Merck sin sin hjemmeside finnes det mange ideer til hvordan man kan trene hjernen. Det spenner fra muligheten til å spille sjakk med Magnus Carlsen, lære fem tips for å huske navnet til nye mennesker vi møter, til Hjernerådets 30-dagers-utfordring for bedre hjernehelse, der hver dag byr på enkle og morsomme oppgaver som kan inspirere til sunne vaner til det beste for hjernen, som i tillegg gir nyttig kunnskap om hjernen.

Det ligger også mange gode råd på Hjernerådets hjemmeside.

Hjernen trenger mer oppmerksomhet

Anette Storstein mener at det er et for lite fokus på hjernehelse. Hun forklarer dette slik: Det er ofte de sykdommene folk dør av som får oppmerksomhet. Mange hjernesykdommer er noe man lever med over tid, men som har stor sykdomsbyrde. Disse sykdommene må nå få mer fokus.

De aller fleste vet at fysisk trening er bra for oss, blant annet fordi det forebygger livsstilssykdommer. Kunnskapsnivået om helsegevinsten ved å utfordre og trene den mentale aktiviteten i hjernen er derimot ikke tilsvarende høy, sier hun.

Hvis jeg kan bidra til bedre hjernehelse gjennom å få flere til å «trene» hjernen ved at de for eksempel spiller sjakk, hadde det vært veldig positivt, sier Magnus Carlsen.

Fem tips for å huske navnet til mennesker du hilser på:

  1. Konsentrer deg om å lytte etter navnet.
  2. Gjenta gjerne navnet for å være sikker på at du har hørt riktig (da får du en repetisjon på kjøpet).
  3. Tenk etter om du kjenner noen med samme navn, eller om det er noe navnet minner deg om.
  4. Bruk gjerne navnet i samtalen.
  5. Sist, men ikke minst: Spør igjen hvis du har glemt navnet i løpet av kvelden.

Kilde: Hjernerådet og hjerneforsker, lege og forfatter Kaja Nordengen

De ulike formene for demens

Mellom 80 000 og 105 000 lever med demens i Norge i dag. Alzheimers sykdom utgjør anslagsvis 60 prosent av all aldersdemens (Qiu, 2007). Sykdommen er knyttet til avleiring av stoffet beta-amyloid i hjernen. Denne avleiringen skader de omliggende cellene. Utviklingen av sykdommen går vanligvis gradvis. Vaskulær demens utgjør rundt 20 prosent av tilfellene (Qiu, 2007) og skyldes manglende blodforsyning til deler av hjernen. Dette fører til at hjerneceller dør. Ofte er det gradvis tilstoppede blodårer eller gjentatte hjerneinfarkt (slag eller «drypp») som gir manglende blodforsyning. Denne formen for demens utvikler seg typisk mer sprangvis og brått sammenlignet med Alzheimers sykdom. Andre former for demens er demens med Lewy-legemer og frontotemporallapps-demens.

Les mer om demens hos helsenorge.no: Demens og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Powered by Labrador CMS