- Jeg er skeptisk til terapeutisk bytte
Helseminister Ingvild Kjerkol har bedt Legemiddelverket om å starte en pilot der tre patenterte kolesterolsenkere skal anbudsutsettes. Dersom dette blir vellykket, kommer en rekke andre patenterte legemidler til å bli inkludert i anbudsordningen. - Jeg er en ivrig tilhenger av generisk bytte, men terapautisk bytte er jeg skeptisk til, sier stortingspolitikeren Sveinung Stensland (H).
Det er de tre legemidlene, Praluent, Repatha og Leqvio som nå skal konkurrere om å bli det foretrukne legemidlet. Legemidlene er utviklet av Sanofi og Amgen og Novartis. Dette er en ny type legemidler i behandlingen av høyt kolesterol som går under betegnelse PCSK9-hemmere. Dette er patenterte legemidler med ulike virkestoff og virkningsmekanismer, men som er vurdert av Legemiddelverket som likeverdige med hensyn til effekt.
- Jeg er skeptisk til terapeutisk bytte som betyr at det skal automatisk bytte til det originallegemidlet som vinner anbudskonkurransen, sier Stensland. Han mener generisk bytte er noe helt annet. Generiske legemidler inneholder nemlig samme virkestoff som originalpreparatet, men som lages og markedsføres av en annen produsent etter at patenttiden er utløpt.
Regjeringen krysser en grense
- Generiske legemidler er like og generisk bytte har spart samfunnet og pasientene for store summer. Men med terapeutisk bytte krysser regjeringen en grense, for her vil legen skrive ut ett legemiddel, men når pasienten kommer på apoteket utleveres et helt annet, sier han.
Stensland var i forrige stortingsperiode helsepolitisk talsperson for Høyre og er nå partiets justispolitiske talsperson, men engasjerer seg fortsatt i helsepolitikken som ligger hans hjerte nært. Han er utdannet farmasøyt og har i flere år arbeidet i apotek.
Utfallet av en anbudskonkurranse mellom legemidlene vil resultere i en rangering av disse legemidlene basert på legemidlets årskostnad. Legene skal først forskrive det rimeligste alternativet ved behandlingsstart. Det kan likevel åpnes for å bruke andre alternativer dersom dette er medisinsk begrunnet. I piloten vil heller ingen pasienter som står på behandling, måtte skifte legemiddel såfremt de ikke selv ønsker det.
Dersom piloten blir vellykket, kommer en rekke andre patenterte legemidler til å bli inkludert i anbudsordningen. Dette er blant annet:
Blodfortynnende legemidler - såkalte DOAKer
Moderne migrenelegemidler i klassen CGRP-hemmere og;
SGLT2-hemmere til behandling av diabetes type 2 og hjertesvikt
Kan gi prisreduksjoner på 40 prosent
Anbud vil egne seg for et mindre antall legemiddelgrupper med stor omsetning. Dette kan gi prisreduksjoner på 40 prosent, som i sin tur vil bety mellom 300 til 600 millioner kroner i årlige besparelser for blåreseptordningen. Det fremgår av regjeringsrapporten “Riktige legemidler til rett pris” som tar til orde for terapeutisk anbud.
- Fordelen med denne ordningen er at prisene går ned slik at flere kan få tilbud om behandling, men vi mister noe på veien; tilliten til systemet og det kommer til å bli mye konflikt ut av dette, sier Stensland.
Sykehusinnkjøp HF har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av anbudet. Dette skjer på vegne av Statens Legemiddelverk etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.
