Legemidler og biotek,   Forskning

3-D bilder viser hvordan blodstrømmen i hjernen til tre menn i 40-åra endrer seg når vekta øker: Normal BMI (BMI = 23), overvektig (BMI = 29), og fedme (BMI = 37)

Ny studie: Kroppsvekten har overraskende og alarmerende innvirkning på hjernefunksjonen

Økt BMI senker aktiviteten og blodforsyningen til hjernen og gir økt risiko for Alzheimers sykdom og mental sykdom.

Publisert

Det viser en ny studie på 17.000 personer, utført av hjerneforskere ved flere amerikanske universiteter. Studien er publisert i Journal of Alzheimer's Disease.

Stor studie

Hjernehelsen påvirkes av vår kroppsvekt. Når en persons vekt øker, går alle regioner i hjernen ned i aktivitet og blodstrøm, ifølge studien. I det som er en av de største studiene som ser på sammenhengen mellom overvekt med hjernedysfunksjon, analyserte forskerne 35.000 bilder av hjernen til 17 000 personer i alderen 18-94 år. Bildene ble tatt med en spesiell form for hjerneskanning, kalt SPECT og målte blodstrøm og hjerneaktivitet. Hjernen til deltakerne ble observert både når de slappet av, og når de gjennomførte oppgaver som krevde konsentrasjon.

BMI påvirker hjerneaktivitet og blodgjennomstrømming

Forskerne fant at hjerneaktiviteten og blodgjennomstrømmingen ble lavere i alle områder av hjernen, jo høyere BMI studiedeltakerne hadde. Også hjerneområder som er kjent for å være sårbare for Alzheimers sykdom ble rammet. Dette funnet tyder på at fedme er en selvstendig årsak til endring i blodgjennomstrømningen i hjernen, og er ikke avhengig av psykiske lidelser, fremgår det av studien.

1 million nordmenn har fedme

Forekomsten av overvekt og fedme har økt kraftig i Norge de siste årene. To av tre nordmenn er overvektige eller har fedme. Én million - hver fjerde voksne nordmann - har diagnosen fedme. Fra før vet vi at fedme og overvekt øker faren for diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og andre livsstilssykdommer betraktelig. Nå viser altså ny forskning at fedme og overvekt også påvirker hjernehelsen.

Hva er årsaken til Alzheimers

En av de ledende teoriene om hva som forårsaker Alzheimers er den såkalte beta-amyloid-hypotesen. Ved å undersøke hjernen til pasienter med Alzheimers har man nemlig påvist mikroskopiske, ekstracellulære forandringer i form av plakkdannelse av et protein kalt beta-amyloid som reduserer hjernecellenes aktivitet og på sikt fører til celledød. Etter hvert som sykdommen får utvikle seg, vil hjernen krympe, og viktige funksjoner svekkes og blir tapt.

Det er kjent fra tidligere at den fremste risikofaktoren for Alzheimer er høy alder. Etter fylte 65 øker forekomsten dramatisk med alderen. Det er også flere kvinner enn menn som får Alzheimers sykdom. Forskere har funnet en genetisk sammenheng, men familiær Alzheimers utgjør kun et lite fåtall av tilfellene. Det er også påvist en sammenheng mellom utdanningsnivå og risiko for hjerte- og karsykdom, og risiko for å utvikle Alzheimers sykdom. Nå har altså ny forskning vist at overvekt og fedme er en årsak til sykdommen.

Hjernen kan forbedres

Lav blodstrøm i hjernen er den viktigste prediktoren for at en person vil utvikle Alzheimers sykdom som kan avleses med hjerneskanning. Lav blodstrøm i hjernen er også assosiert med depresjon, ADHD, bipolar lidelse, schizofreni, traumatisk hjerneskade, avhengighet, selvmord og andre forhold. - Denne studien viser at det å være overvektig eller å ha fedme alvorlig påvirker hjerneaktiviteten og øker risikoen for Alzheimers sykdom, så vel som mange andre psykiatriske og kognitive tilstander, sier dr. Daniel G. Amen. Han er studiens hovedforfatter.

- Selv om resultatene fra denne studien er svært alvorlige, er det håp, sier dr. Amen og legger til. Noe av det viktigste vi har lært gjennom 30 år med å utføre hjerneskanning, er at hjernen kan forbedres når du setter den i et godt miljø med blant annet et sunt kosthold og regelmessig trening.

Lite effektive medisiner

Behandling av Alzheimer består i dag av symptomlindrende legemiddelbehandling, en kombinasjon av formell og uformell pleie og omsorg, og støtte til å leve gode liv i henhold til sykdommens utvikling.

I skrivende stund finnes det ingen medisiner som kan bremse Alzheimer. Dagens medisiner for Alzheimer - kolinesterasehemmere og memantin - hjelper bare med symptomlindring og anses ikke for å være nevrobeskyttende eller for å endre det underliggende sykdomsforløpet.

Men nå er det mulig at et legemiddel som kan bremse utviklingen av Alzheimers kan komme på markedet. Legemiddelmyndighetene i USA (FDA) har nylig besluttet å gi Biogens eksperimentelle Alzheimerlegemiddel aducanumab en hurtig godkjenningsprosedyre. Hvis det blir godkjent, vil aducanumab bli det første legemidlet som kan bremse utviklingen av sykdommen.

BMI

BMI ble brukt, en formel som viser forholdene mellom vekt og høyde. Deltakerne ble kategorisert som undervektig (BMI under 18,5), normalvektig (BMI mellom 18,5 og 24,9), overvektig (BMI mellom 24,9 til 29,9), svært overvektige/fedme (BMI over 30), og sykelig overvekt (BMI over 40).

Alzheimers skyldes et protein kalt beta-amyloid som danner unormale avsetninger på nevronene i hjernen til mennesker med Alzheimer. som reduserer hjernecellenes aktivitet og på sikt fører til celledød. Etter hvert som sykdommen får utvikle seg, vil hjernen krympe, og viktige funksjoner svekkes og blir tapt.
Powered by Labrador CMS