Evandro Fei Fang er førsteamanuensis ved Avdeling for klinisk molekylærbiologi ved Institutt for klinisk medisin, UiO og ved Akershus universitetssykehus. Han skal lede UiO sitt bidrag til prosjektet.

Skal utvikle ny medisin mot Alzheimer ved hjelp av kunstig intelligens

Førsteamanuensis Evandro Fei Fang skal lede Det medisinske fakultet sitt bidrag i et omfattende forskningsprosjekt og nettverk, finansiert gjennom Horisont Europa. Målet er å utvikle en ny medisin mot Alzheimers sykdom ved hjelp av kunstig intelligens.

Publisert Sist oppdatert

Nå setter EU i gang et nytt prosjekt med har tittelen ‘NAD+ International Scientist-Training’, forkortet til NADIS. Det er både et forskningsprosjekt og et nettverk for kompetanseutvikling for stipendiater.

NADIS samler partnere fra 18 institusjoner fordelt på 8 europeiske land og er blitt tildelt i underkant av 25 millioner kroner, hvorav rundt 3 millioner kroner går til Universitetet i Oslo.

Målet er å få ny kunnskap om mekanismer som kan føre til Alzheimers sykdom og å utvikle en ny medisin mot Alzheimer ved hjelp av kunstig intelligens.

Flere rammes

Hver sjette nordmann over 80 år rammes av Alzheimers sykdom. Tallene er enda høyere på verdensbasis, og det er fortsatt ingen kur mot sykdommen.

– Andelen eldre i befolkningen øker. Studiene som vi skal gjennomføre kan bidra til å anvende våre tidligere funn i klinisk praksis. På den måten kan vi styrke befolkningens helse slik at eldre kan leve gode, uavhengige og produktive liv, sier Evandro Fei Fang i en pressemelding.

– I tillegg vil det treårige NADIS-prosjektet gi oss muligheten til å lære opp talentfulle unge forskere. Det vil også få Norge med inn i det europeiske nettverket av forskere som jobber innen dette feltet, legger han til.

Kunnskap om et stoff i cellene

Evandro Fei Fang er førsteamanuensis ved Avdeling for klinisk molekylærbiologi ved Institutt for klinisk medisin, UiO og ved Akershus universitetssykehus. Han skal lede UiO sitt bidrag til prosjektet.

NADIS skal gi ny kunnskap om et stoff i cellene som heter NAD+

NAD+ er et stoff som kalles for en metabolitt. Det dannes under stoffskiftet i cellene.

Stoffskiftet er avgjørende for at cellene skal få energi til livsnødvendige prosesser og kunne produsere nytt organisk materiale.

Imidlertid er det slik at cellene produserer mindre NAD+ når vi blir eldre. Evandro Fei Fang og de andre forskerne i NADIS skal finne ut mer om mekanismene som ligger bak dette.

– Selv om det er svært anerkjent at NAD+ er viktig for overlevelsen vår og for at vi skal ha god helse, er det mange spørsmål som vi ikke vet svaret på. For eksempel, hva er mekanismene bak nedgangen i produksjonen av NAD+ når vi blir eldre? Og hvordan kan vi styrke denne produksjonen på en enkel måte? sier Fei Fang.

Utvikle ny medisin

Prosjektet har som mål å utvikle en ny medisin mot Alzheimers sykdom

Videre skal forskerne undersøke hvordan NAD+ kan sørge for at flere hjerneceller holder seg friske og fungerer som de skal, hos pasienter med Alzheimers sykdom. En tidlig studie fra 2019 fra Fang sitt laboratorium viste at nivået av NAD+ reduseres når vi blir eldre og ved Alzheimers sykdom. De fant også ut at tilskudd av NAD + forminsket hukommelsestapet hos mus med Alzheimers. Forskerne skal nå jobbe videre med denne mulige veien til en ny medisin.

– Hvis vi finner ut av hvordan vi kan styrke produksjonen av NAD+ hos eldre, kan det være et utgangspunkt for utviklingen av en ny medisin, forteller forskeren. Han legger til:

– Jeg har forsket på NAD+ i forbindelse med aldersrelaterte sykdommer som Alzheimers sykdom i 10 år. Grunnforskningen som vi har gjort gjør det nå mulig å ta forskningen et skritt videre. Vi publiserer ikke bare en ny artikkel, men i dette prosjektet har vi som mål å utvikle en medisin mot en svært ødeleggende sykdom som det per i dag ikke finnes noen kurativ behandling for.

Kunstig intelligens kan brukes til å identifisere mulige virkemidler til en ny medisin

Forskerne skal bruke kunstig intelligens i arbeidet med å utvikle en mulig ny medisin. Fang sin forskningsgruppe har utviklet en ny metode hvor de anvender kunstig intelligens for å utvikle mulige nye medisiner mot Alzheimer’s sykdom . Nivået av NAD+ reguleres av produksjonen og forbruket av stoffet i cellene. Tanken bak medisinen er å øke cellenes produksjon og minske cellenes forbruk av NAD+.

– Det finnes allerede noen virkestoff på markedet, men disse har betydelige bivirkninger. Ved hjelp av kunstig intelligens kan vi modifisere strukturene i disse virkestoffene slik at de blir mer effektive og mer skånsomme for blant annet tarmen, forteller Evandro Fei Fang.

Instituttet gratulerer

– Det er veldig gledelig at UiO er partner i dette spennende og viktige Alzheimer-prosjektet. For oss på Campus Ahus er det spesielt hyggelig at det er en av våre unge, mest talentfulle forskere, førsteamanuensis Evandro Fei Fang, som leder UiO sitt bidrag i dette store Horisont Europa-prosjektet, sier professor og leder for Campus Ahus, Torbjørn Omland.

NADIS skal koordineres av Academisch Medisch Centrum ved Universitetet i Amsterdam (UvA). Prosjektet ledes av professor Riekelt Houtkooper ved samme universitet. De øvrige institusjonene som deltar kommer fra Tysland, Italia, Finland, Nederland, Danmark, Sveits og Spania.

Alzheimer er en av fire demenssykdommer

Demens er en paraplybetegnelse for en unaturlig rask reduksjon av kognitive funksjoner. Betegnelsene Alzheimers sykdom og demens brukes ofte om hverandre, men de er ikke det samme.

Ofte deler man demens inn i fire hovedgrupper:

Alzheimers sykdom, Vaskulær demens, Frontotemporal demens og Demens med Lewy-legemer.

Alzheimers sykdom

Mange tror at Alzheimer er en mild form for demens, men i realiteten er Alzheimer én av mange former for demens.

Sykdommen utvikler seg gjerne langsomt over mange år, og redusert hukommelse er det første symptomet hos de fleste pasientene. I tillegg er vanskeligheter med å finne de riktige ordene for hverdagslige gjenstander og humørsvingninger vanlige symptomer.

Etter hvert som sykdommen utvikler seg er rutinemessig glemsel av hendelser, navn og ansikter samt vanskeligheter med å forstå det som blir sagt vanlig. Personen som rammes gjennomgår også ofte personlighetsendringer, og kan synes å ikke bry seg om de rundt lenger.

Alzheimers sykdom kan ramme mennesker så tidlig som i 30-, 40- og 50-årene.

Vaskulær demens

Vaskulær demens sykdom er en type demens der symptomene skyldes skader på blodkar i hjernen eller hjerneslag.

Denne formen for demens utgjør 10-20 prosent av alle tilfeller. Man kan se vaskulær demens hos eldre som ikke har fått tilfredsstillende behandling for høyt blodtrykk eller demens.

Vanligvis blir pasientene med vaskulær demens etterhvert dårligere, fordi de enten får flere hjerneslag, eller rammes av Alzheimers sykdom i tillegg.

Frontotemporal demens

Frontotemporal demens er en relativt sjelden årsak til demens, og opptrer ofte i tidligere alder enn for eksempel Alzheimers sykdom. Vanligvis ser man sykdommen hos personer i femti- til syttiårsalderen.

Denne formen for demens kjennetegnes ved at personen som rammes endrer atferd eller personlighet. Mens noen får en sosial ukritisk atferd kan andre bli passive og virke deprimerte. Etter hvert får man i tillegg hukommelsesproblemer og store språkvansker.

Demens med Lewy-legemer

Demens med Lewy-legemer har fått navnet sitt fra de unormale samlingene av proteiner, kjent som Lewy-legemer, som forekommer i hjernens nerveceller.

Sykdommen har mange likhetstrekk med Alzheimers sykdom, men regnes likevel som en egen sykdom fordi det er forskjellige proteiner, som rammer andre steder i hjernen enn det som er typisk ved Alzheimers sykdom.

Det er særlig tre typer symptomer som kjennetegner denne formen for demens: redusert hukommelse og andre intellektuelle problemer, perioder med synshallusinasjoner (mennesker, dyr og lignende som ikke fins) og stivhet i kroppen.

Halvparten eller flere av de som får demens med Lewy-legemer utvikler også tegn og symptomer på Parkinsons sykdom.

Powered by Labrador CMS