Skal teste norsk kreftvaksine mot RAS-mutert benmargskreft

Targovax og Oslo myelomatosesenter skal samarbeide om en klinisk studie for pasienter med RAS-mutert benmargskreft. 20 pasienter skal rekrutteres til studien og disse vil behandles med den eksperimentelle kreftvaksinen TG01 for å se om immunterapien kan redusere tid til tilbakefall.

Studien er det første steget i et større program som skal teste ut TG-vaksinering i ulike RAS-muterte krefttyper og i kombinasjonsterapier. Targovax fikk nylig forskningstilskudd på totalt 18 millioner kroner fra Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd for å videreutvikle sin kreftvaksine TG01, som angriper slike RAS mutasjoner. Tilskuddene finansierer flere kliniske studier, hvorav studiet i benmargskreft er den første.

Spent

Overlege Fredrik Schjesvold skal lede studien. Han er grunnlegger og leder av Oslo myelomatosesenter og president i Nordic Myeloma Study Group.

- Myelomatose, eller benmargskreft som sykdommen også kalles, kjennetegnes av et gjentagende mønster av remisjon og tilbakefall og vi er spente på om TG01 kan gi responser på sykdommen, sier han.

Studien er et samarbeid mellom Oslo myelomatosesenter og Targovax, og skal teste TG01-vaksinering i 20 pasienter med RAS-mutasjon i pasienter med myelomatose.

Få målrettede behandlingsalternativer

Mutasjoner i RAS-genene forårsaker opptil 30 prosent av all kreftsykdom og pasienter med slik kreft har få målrettede behandlingsalternativer. Også en stor andel av myelomatosepasientene har mutasjoner i RAS som kan kan stimulere plasmacellene til ukontrollert celledeling. Det finnes tre ulike RAS-gener hos mennesker; KRAS, NRAS og HRAS.

- Om lag 15-20 prosent av benmargskreftpasientene har mutasjoner i KRAS eller NRAS som dekkes av TG01-vaksinen, men det finnes i dag ingen målrettet behandling tilgjengelig for disse pasientene. Målet er å undersøke om immunrespons mot mutert RAS kan utsette tid til tilbakefall for pasientene, sier Schjesvold.

Lovende resultater i tidligere studier

- TG01 fra Targovax har vist lovende resultater i tidligere studier, og vi ønsker nå å teste om TG-vaksinering kan bidra til å forsterke og forlenge responser i benmargskreft. Schjesvold forteller at det blant annet er gjennomført en kombinasjonsstudie på pasienter som har pankreaskreft - også kalt bukspyttkjertelkreft. Pasientene fikk TG01-vaksinen sammen med en konvensjonell behandling. Resultatene var lovende - 20 prosent av pasientene var fortsatt i live etter 10 år - og det er uvanlig for denne krefttypen.

- Det gikk bedre med de som hadde målbare immunresponser enn de som ikke hadde dette. Men siden vaksinen ble gitt sammen med annen behandling uten kontrollarm, var det vanskelig å måle den direkte effektene av vaksinen. I studien vi nå setter i gang på myelomatosepasienter vil vi derfor gi TG01 som monoterapi. Pasientene som skal inkluderes i studien kan være i ulike faser av sykdommen, men alle må ha sykdom til stede slik at vi kan måle responsen, men samtidig ikke være behandlingstrengende- for immunresponsen kommer nok ikke før det er gått et par måneder, sier han.

Det er særlig interessant at dette er et norskutviklet produkt, og vi ser fram til å samarbeide med Targovax, sier Fredrik Schjesvold.

Innrulleringen av pasienter vil starte til høsten.

I mars annonserte Targovax at de har inngått et samarbeid med det amerikanske selskapet Agenus om å inkorporere deres adjuvant QS-21 STIMULONTM som en komponent i TG-vaksinene for å ytterligere styrke immunreaksjonen mot RAS.

Studien ved OUS blir første gang den nye forbedrede utgaven av TG01 med QS-21 testes i pasienter.

– Det blir veldig spennende å få TG01 tilbake inn i klinikk i en ny og forbedret utgave og vi gleder oss til å jobbe med Dr. Schjesvold og hans team for å undersøke potensialet av TG01 i benmargskreft. Denne studien er det første steget i et større program med flere samarbeidspartnere der vi planlegger å teste TG-vaksinering i ulike RAS-muterte krefttyper og kombinasjonsterapier, sier Dr. Erik Digman Wiklund, administrerende direktør i Targovax ASA.