Revolusjon i leddgiktbehandlingen

I denne podcasten forteller Tore Kvien og Bente Slaatten om de store landevinningene som har vært innen behandlingen av leddgiktpasientene, men forteller også at det må settes inn mere ressurser i tidlig diagnostisering og god rehabilitering.

Tidsreisen

Vi er på St.Hanshaugen i Oslo sentrum, og står foran det som en gang var Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus. Dette var Nordens første revmatismesykehus med 132 sykehussenger. Sykehuset ble bygget og drevet av Oslo Sanitetsforening, den første pasienten ble mottatt 15. september 1938. Sykehuset stengte dørene i mars 2000. Da hadde den medisinske utviklingen gått forbi sykehuset - det var rett og slett ikke behov for et eget revmatismesykehus.

Hele sykehuset ble kjøpt av Olav Thon i 2014 for 270 millioner kroner. Og så ble det revet. Det det før var et revmatismesykehus står det nå et flott leilighetskompleks med 136 nye leiligheter som eierne nå holder på å flytte inn i.

Leddgikt er en kronisk revmatisk sykdom som gir mye smerte og funksjonsbegrensninger.

De nye legemidlene har medført et redusert behov for innleggelse på revmatologiske sengeposter. Nedleggelsen av Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus er bare et av mange eksempler på dette.

Biologirevolusjonen

– Dette ingen tvil om at dette er et fag som har gjennomgått enorme endringer i pasientbehandlingen, sier Tore Kvien. Han har nylig blitt pensjonist og gått av som mangeårig klinikksjef ved Diakonhjemmet sykehus.

Han forteller at ny og bedre medikamentell behandling av leddgikt har gitt helt nye muligheter for å begrense sykdomsaktivitet og redusert konsekvensene av sykdommen. – Det som har revolusjonert behandlingen er bruken av biologiske legemidler som kom inn i behandlingen rundt årtusenskiftet. Bruken av disse legemidlene har økt kraftig etter 2010 i takt med at prisene har gått ned. I tillegg har vi lagt oss på et mer offensivt behandlingsmål, der målet er remisjon, som vil si at vi jobber for at pasientene skal bli kvitt betennelsen og smertene sine, sier Kvien.

Han forteller at de siste par årene har det også kommet en helt ny type sykdomsmodifiserende legemidler som heter JAK-hemmere. - De er et nytt behandlingsalternativ for mennesker med behandlingstrengende leddgikt, men er først og fremst aktuelle for pasienter som ikke har effekt av de biologiske legemidlene, sier han.

Tidligere diagnose

-Tidligere oppnådde bare 40 prosent av leddgiktpasientene lav sykdomsaktivitet. Nå er dette tallet 70 prosent takket være bedre legemidler og mer offensiv behandlingsstrategi, sier Bente Slaatten. - Det betyr at man kan være mer i jobb og studere og delta mer i samfunnet på lik linje med andre, sier hun

Både Kvien og Slaatten mener at det aller viktigste er å stille diagnosen tidlig og komme raskt i gang med behandlingen.

-Mange pasienter får nå et mye bedre liv, og det er fantastisk, sier Slaatten. Men samtidig er hun bekymret for at primærhelsetjenesten ikke klarer å fange opp pasientene som har leddgikt slik at de får stilt diagnosen tidligere. - Det må settes inn ressurser tidlig i sykdomsutviklingen. I gjennomsnitt må en person som har leddgikt gå 6-7 ganger til fastlegen før hun blir henvist til spesialist. Mange forteller at de har store smerter og at det blir mye symptombehandling med smertestillende legemidler, med avhengighet og et dårligere liv som en konsekvens, forteller Slaatten.

Fysisk aktivitet

Forskning viser tydelig at fysisk aktivitet er den mest betydningsfulle helsefremmende livsstilsfaktoren, og at trening er effektivt for å redusere de negative konsekvensene leddgikten. - Det er viktig at pasientene er fysisk aktive og at det tilbys god rehabilitering ute i kommunene gjennom fysioterapi og varmtvannsbassenger. Men vi ser at mange kommuner gjør for lite og det er fremdeles mye ugjort, sier Slaatten.