Legemidler og biotek

Ultimovacs starter en fase 2 studie som skal undersøke effekten av å legge kreftvaksinen UV1 til en PARP-hemmer og en immunsjekkpunkthemmer på pasienter med eggstokkreft. Den norske delen av studien ledes av overlege Kristina Lindemann. Her er hun sammen med medisinsk sjef i Ultimovacs Jens Bjørheim.

Ultimovacs starter fase 2-studie for pasienter med alvorlig eggstokkreft - rekrutterer norske pasienter

Ultimovacs har i den siste tiden startet fire fase 2-studier for å teste ut effekten av deres universelle kreftvaksine UV1 i kombinasjon med immunterapier og målrettede behandlinger fra noen av verdens største legemiddelselskaper. Totalt vil over 500 pasienter delta i disse studiene.

Publisert

Sist ut er DOVACC-studien som er et samarbeid med AstraZeneca, Nordic Society of Gynaecological Oncology – Clinical Trial Unit (NSGO-CTU) og European Network of Gynaecological Oncological Trial Groups (ENGOT).

Studien skal undersøke effekten av å kombinere UV1 med både sjekkpunkthemmeren Imfinzi (durvalumab) og PARP-hemmeren Lynparza (olaparib) i pasienter med alvorlig eggstokkreft.

DOVACC er en forkortelse for “Durvalumab Olaparib VACCine".

Overlege Kristina Lindemann ved avdeling for gynekologisk kreft på Oslo universitetssykehus er nasjonal koordinator for DOVACC studien i Norge.

-Studien vil inkludere pasienter med eggstokkreft som tidligere har fått behandling med platimumbasert cellegift i to omganger. Dette er en randomisert studie som skal inkludere 184 pasienter, sier hun. Pasientene rekrutteres inn i tre grupper:

Gruppe A inkluderer 46 pasienter som får PARP-hemmeren olaparib

Gruppe B inkluderer 46 pasienter som får olaparib og sjekkpunkthemmeren durvalumab

Gruppe C inkluderer 92 pasienter som får olaparib, durvalumab og kreftvaksinen UV1

Standardbehandlingen i Norge etter kjemoterapi er monoterapi med en PARP-hemmer.

- Pasientene i studien får minimum standardbehandlingen mens pasientene i de to andre studiearmene får i tillegg en immunterapi eller både immunterapi og kreftvaksinen fra Ultimovacs. Disse kombinasjonsbehandlingene har en begrenset bivirkning slik at det er mulig å stå på behandlingen over lengre tid, sier Lindemann.

Studien er en multisenterstudie som vil gå på mer enn 30 sykehus i 10 europeiske land. Planen er å innrullere første pasient i første halvdel av 2021. De første resultatene fra studien forventes i 2023. Studien rekrutterer på fire norske sykehus (Oslo, Stavanger, Bergen og Kristiansand), slik at det vil være en god tilgjengelighet for pasientene, forteller Lindemann.

Endepunkt for studien er progresjonsfri overlevelse, det vil si tid fra behandling til kreften utvikler seg i gruppen som får PARP-hemmer kontra gruppen som får trippel-kombinasjonen immunterapi, PARP-hemmer og kreftvaksine, sier Lindemann. Hun mener at det er et sterkt vitenskapelige rasjonale ved å kombinere immunterapi med en PARP-hemmer, og ved å legge til en kreftvaksine håper vi å forsterke T-celleresponsen sier hun.

- UV1 er en peptidbasert vaksine som setter i gang en spesifikk T-cellerespons mot det universelle kreftantigenet telomerase som uttrykkes i over 85% av krefttypene. Kreftvaksinen gjør at immunresponsen opprettholdes over tid, forteller medisinsk sjef i Ultimovacs Jens Bjørheim.

Han forteller at Innovasjon Norge har bevilget 10 millioner kroner i støtte til studien.

I tillegg til DOVACC-studien som er et samarbeide med AstraZeneca, har Ultimovacs også tre andre studier gående. I to studier (INITIUM-studien og NIPU-studien) kombineres kreftvaksinen med immunterapiene Yervoy (ipilimumab) og Opdivo (nivolumab) fra Bristol Myers Squibb. I en tredje studie (FOCUS-studien) kombineres kreftvaksinen med Keytruda (pembrolizumab) fra MSD.

Det mangler bare en studie med immunterapien Tecentriq (atezolizumab) fra Roche for at bildet skal være komplett. Men her har et annet norsk kreftvaksineselskap - Vaccibody - inngått et samarbeid med den sveitsiske legemiddelgiganten.

- Hvordan har er lite norsk kreftvaksineselskap klart å få med seg tre av verdens ledende legemiddelfirmaer?

- Vi har vært opptatt av å presentere vår teknologi for de ledende legemiddelfirmaene for vi ønsker å teste vaksinen vår i flest mulig indikasjoner der telomerase er skrudd på. Det er åpenbart at det er forskningsmiljøer i selskapene som synes at vår vaksine er interessant å kombinere med immunterapi. Det skyldes blant annet at immunterapi er blitt standardbehandling for en rekke indikasjoner samtidig som legemiddelfirmaene er på leting etter muligheter for å forbedre effekten av immunterapibehandlingen, sier Jens Bjørheim.

- Det har vært mye oppmerksomhet rundt diagnosene der immunterapi gir stor effekt, men innenfor det feltet jeg arbeider - eggstokkreft - har det vært store fase 3-studier som har vært negative også når immunterapi har blitt kombinert med VEGF-hemmere. Men innen behandling av livmor- og livmorhalskreft ser vi definitivt interessante effekter av immunterapi, sier Kristina Lindemann. Hun forteller at Roche og norske Vaccibody har inngått et spennende samarbeid om kombinasjonsbehandling av livmorhalskreft der immunterapien Tecentriq gis sammen med Vaccibody sin kreftvaksine.

Jens Bjørheim beskriver Ultimovacs sin brede studieportefølje som i tillegg til DOVACC-studien inkluderer disse fase 2-studiene:

INITIUM-studien er en Ultimovacs-sponset randomisert studie som undersøker effekten av å kombinere UV1 med sjekkpunkthemmerne Yervoy (ipilimumab) og Opdivo (nivolumab) i førstelinjebehandling av 154 pasienter med malignt melanom med spredning.

Halvparten av pasientene vil få UV1, Yervoy og Opdivo, de andre vil kun få sjekkpunkthemmerne. Studien behandlet første pasient i juni 2020. Data på endepunkt for studien, som er progresjonsfri overlevelse, er planlagt å foreligge i andre halvår 2022. Studien går i USA og Europa, inkludert Norge.

NIPU-studien er en randomisert studie sponset av Oslo universitetssykehus. Den undersøker effekten av UV1 i kombinasjon med sjekkpunkthemmerne Yervoy (ipilimumab) og Opdivo (nivolumab) hos pasienter med mesoteliom, kreft i lungehinnen. Første pasient ble behandlet i juni. Studien skal innrullere 118 pasienter, hvorav halvparten får UV1 og sjekkpunkthemmerne nevnt over, de andre vil kun få sjekkpunkthemmerne.

Studien skal gå i Norge, Sverige, Danmark og Australia, og avlesing av data på endepunkt av studien, som er progresjonsfri overlevelse, er planlagt å foreligge i andre halvår 2022. Studien er et samarbeid med Bristol Myers Squibb.

FOCUS-studien vil undersøke effekten av å legge UV1 til sjekkpunkthemmeren Keytruda (pembrolizumab) i behandling av pasienter med kreft i hode og hals. Studien er initiert og sponses av utprøver og skal gå ved 10 sykehus i Tyskland. Keytruda er i dag standardbehandlingen for denne pasientgruppen. Pasientene i kontrollarmen får Keytruda som monoterapi. Forskningsrådet har gitt Ultimovacs 16 MNOK i støtte til studien. Data fra studien vil etter planen foreligge i 2023.

Redaktør i HealthTalk, Hans Anderssen
Overlege Kristina Lindemann skal lede den norske delen av DOVACC-studien. Pasienter skal rekrutteres på fire norske sykehus. Foto: HealthTalk

Slik virker immunterapi

Det er to hovedtyper immunsjekkpunkthemmere som på hver sin måte hjelper immunsystemet til å finne og ødelegge kreften: PD-1-hemmere (som Keytruda og Opdivo ) og PD-L1-hemmere (som Tecentriq). Begge hovedtypene hindrer at kreftcellene binder seg til PD-1 og sørger dermed for at T cellene aktiveres (se bilde under).

PD-L1- hemmere binder seg til et protein kalt PD-L1, som uttrykkes på tumorceller og tumorinfiltrerende immunceller, og blokkerer dets interaksjoner med både PD-1 og B7.1 reseptorer. Ved å hemme PD-L1, kan Tecentriq muliggjøre aktivering av T-celler.

PD-1-hemmere binder seg til et protein kalt PD-1 som finnes på overflaten av aktiverte T-celler og hindrer at PD-L1 binder seg til PD-1. Dermed blir T-cellene aktive.

- Vi opplever at ledende selskaper som utvikler sjekkpunkthemmere er interessert i å samarbeide med oss, sier Ultimovacs sin medisinske sjef Jens Bjørheim. Foto: HealthTalk

Vi i HealthTalk ønsker å lage innhold som er verdifullt for deg som jobber i helsevesenet. Hvis du likte denne artikkelen, og vil at vi skal lage mer innhold som dette, kan du støtte oss ved å melde deg på vårt nyhetsbrev her.

Powered by Labrador CMS