Familie, natur, hytte, vedhogst og bikkje er viktige ingredienser i Bjørn sitt liv. At turene er litt kortere og han ikke lenger går på de høyeste fjelltoppene lever han godt med.

Smertene i skulderen var lungekreft

Bjørn Rosbach (65 år) fra Skien hadde kjent på smerter i skulderen noen måneder. Lite ante han at det dreide seg om en pancoastsvulst, en form for lungekreft.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg har vel egentlig alltid vært en sprek kar, blant annet har jeg holdt mye på med ved. Derfor reagerte jeg raskt da jeg begynte å få smerter i høyre skulder høsten 2013. Jeg kjente at jeg mistet kreftene i hånden og muskelkraft i hele armen. Det ble flere besøk hos fastlegen min, som skrev ut smertestillende. På nyåret var imidlertid smertene så ille at jeg måtte støtte armen og skulderen med den andre armen når jeg gikk, og da ble det tatt røntgenbilder, forteller Bjørn.

Pancoastsvulst

Røntgenbildene ble tatt i februar og Bjørn fikk beskjed om at svaret skulle komme raskt. Men bildene ble liggende hos fastlegen helt frem til påske. Når Bjørn endelig fikk resultatene så det svart ut. Legen forklarte at han hadde en skygge på lungen og at det så alvorlig ut. Påfølgende undersøkelser på sykehuset avdekket at det dreide seg om en pancoastsvulst, en hurtigvoksende lungekreftsvulst som lå helt i toppen av høyre lunge.

– Det å få den diagnosen var vanskelig, det var noen dager rett etterpå hvor jeg var temmelig langt nede. Det tøffeste for meg var å måtte fortelle kona og barna mine at jeg hadde fått lungekreft.

Positiv lege

Bjørn sin lungelege på sykehuset Telemark hjalp til med å snu tankene, han var positiv og hadde stor tro på at Bjørn skulle bli helt frisk.

– Det hjalp meg utrolig mye, jeg var fast bestemt på å kjempe og overbevist om at dette skulle jeg klare!

Bjørn ble sendt rett inn i pakkeforløpet for lungekreft, som den gang var nokså ferskt, og derfra gikk alt raskt. Han kom på Radiumhospitalet, hvor det ble igangsatt stråling og cellegift for å krympe svulsten mest mulig før den kunne opereres ut.

– Jeg fikk mange strålinger over 6-7 uker og to cellegiftkurer før jeg ble operert i midten av august, med mål om å komme meg på bena for å klare å være til stede i sønnen min sitt bryllup to uker etter. Jeg hadde lovet å være til stede, uansett hva slags form jeg var i og det er jeg takknemlig for at jeg klarte.

Under operasjonen fjernet legen Bjørn sin øvre lungelapp, heldigvis hadde ikke svulsten gått inn i beinvevet, noe som kan skje ved denne type svulster.

Fikk blodpropp etter operasjonen

Veien tilbake etter operasjonen og behandlingen var tøff. Bjørn sin første treningstur var 30 meter opp til postkassen hjemme. Etter hvert klarte han å gå en runde kvartalet på 300 meter og gradvis ble turene lengre og lengre.

– Jeg trente hele tiden, presset og truet meg til å gå, og fikk motivasjon av å kjenne at jeg orket mer og mer.

Bjørn var godt i gang med opptreningen da han få uker senere brått ikke fikk puste. Det viste seg at han har fått blodpropp i lungene.

– Selv om jeg fikk god og rask behandling på sykehuset så skulle jeg ønske at jeg hadde blitt gjort oppmerksom på at dette kunne skje etter kreftoperasjonen jeg var gjennom, da hadde jeg følt meg mer forberedt og kanskje forstått hva som var i ferd med å skje da jeg fikk pusteproblemer.

Metastaser i hodet

Opptreningen gikk sin gang og Bjørn var på god vei tilbake til hverdagen da han i 2015 begynte å få veldig hodepine. Igjen ble han kun tilbudt smertestillende av fastlegen. I tillegg til smertene skjedde det også merkelige ting.

– Det var flere episoder, blant annet måtte min kone si fra til meg at jeg kjørte på feil side av veien en gang vi skulle på hytta. I mitt hode virket det ikke som jeg gjorde det. Da vi var i et bryllup satt jeg plutselig og skøyv maten av tallerkenen, uten at jeg var oppmerksom på at

jeg gjorde det. Jeg merket også at enkle regnestykker ble umulig å regne i hodet, og jeg forsto ikke hvordan jeg skulle bruke kalkulator.

Men Bjørn forsto at det var noe som ikke stemte med hodet og tok kontakt med lungelegen ved sykehuset Telemark som hadde vært så positiv da han fikk diagnosen året før.

– Igjen skjedde alt veldig raskt. Jeg fikk beskjed om å komme inn på sykehuset med en gang, det ble tatt MR som avdekket at jeg hadde metastaser i hjernen. Jeg hadde et stort trykk i hjernen som gjorde at jeg hadde hodepine og var skyld i de merkelige episodene.

Bjørn ble satt på en medikamentell kur for å senke trykket i hjernen, før han ble behandlet med strålekniv (gammaknivsbehandling) på Radiumhospitalet. Behandlingen var vellykket, og etter fem år med kontroller ble Bjørn erklært frisk.

I etterkant har han vært nødt til å gå gjennom en operasjon i hjernen for å fjerne et ødem etter metastasen som var strålt bort.

Fersk likeperson i Lungekreftforeningen

– Da jeg ble diagnostisert med lungekreft hadde jeg ikke noen problemer med å være åpen om det, men det var verre da metastasene kom. På det tidspunktet jeg ble fortalt at jeg hadde spredning til hodet at prognosene var dårlige, da tenkte jeg at dette gjelder ikke meg. Det førte til at jeg holdt mye inni meg og distanserte meg på en måte til det hele. Jeg delte det ikke med

mange, heller ikke mine to sønner, de har først fått greie på dette i senere tid.

I ettertid har det blitt viktig for Bjørn å vise, at på tross av alt, så går det an å leve videre. Dette er også en av grunnene til at han nå nylig har blitt likeperson i Lungekreftforeningen.

– Det virker som et svært positivt verv, som jeg ser frem til å bruke tid på. Hvis jeg kan være til hjelp for andre så er det verdifullt for meg.

Lever et aktivt liv

Bjørn har vært i jobb, så godt som hele tiden under sitt sykdomsforløp.

– Det var en periode etter den første operasjonen hvor jeg satt en del i sofaen. Men jeg kjente raskt på at dette ikke var mitt liv. Jeg er en type som må gjøre noe. I dag lever jeg et aktivt og normalt liv bortsett fra at jeg nå har blitt eldre og at jeg har litt mindre lungekapasitet. Sammen med kona og familien er jeg mye på både skogsturer og fjellturer. At jeg ikke kan gå så langt jeg klarte før jeg ble syk har jeg innfunnet meg med. Jeg går veldig gjerne i fjellet, men fjelltoppene står jeg over, fordi jeg vet at pusten plutselig tar slutt.

Kjent på engstelse og frykt for tilbakefall

Selv om Bjørn er friskmeldt, og kjenner på at det er godt å ikke skulle forholde seg til kontroller og engstelsen som de fører med seg, så kjenner han også på usikkerhet rundt det å ikke gå til kontroller.

– Kreft gjør noe som jeg ikke trodde det skulle gjøre med hodet. Når det sto på som verst, så kunne hver eneste, lille endring i kroppen skape frykt i meg. Det satte seg en slags angst i kroppen som det var vanskelig å få under kontroll. I dag har jeg det ikke lenger slik, men kreftsykdommen og alt jeg har vært igjennom har skapt en slags beredskap for endringer i kroppen som jeg nok tror jeg alltid vil kjenne på.

Familie, natur, hytte, vedhogst og bikkje er viktige ingredienser i Bjørn sitt liv. Foto: Privat

Denne artikkelen stod første gang på trykk i Pust -som er medlemsbladet til Lungekreftforeningen. Du kan lese flere historier her.

Powered by Labrador CMS