Bransjenytt

Nå viser nye data fra studien at cilta-cel fortsatte å gi gode og holdbare responser etter lengre tid oppfølging.

Nye data viser gode resultater ved bruk av CAR-T behandling av benmargskreft

Tidligere har CARTITUDE-1 studien, hvor pasientene får en infusjon av cilta-cel, vist at 97 prosent av pasientene hadde en positiv respons av behandlingen, og 67 prosent oppnådde komplett respons (CR) hvilket betyr at de ikke hadde noe tegn til kreftceller i benmargen. Nå viser nye data fra studien at cilta-cel fortsetter å gi gode og holdbare responser etter lengre oppfølging. Det viser oppdaterte resultater fra CARTITUDE-1-studien som ble presentert på konferansen European Hematology Association 2021 - EHA .

Publisert

Cilta-cel, i likhet med andre pasientspesifikke CAR-T-behandlinger er under utvikling for å behandle myelomatose, ved å gjenkjenner et protein som heter BCMA som finnes på myelomatosecellene.

CAR-T-terapi er en svært persontilpasset teknologi der pasientens egne T-celler er omprogrammert for å målrettet utrydde kreft.

Resultatene

Total responsrate (ORR) var 97,9 prosent, inkludert 94,8 prosent som hadde delvis veldig god respons (VGPR) eller bedre. Videre oppnådde 80,4 prosent av pasientene komplett respons (sCR) og den delvise responsraten (PR) var 3,1 prosent.

Median tid til første respons på medisinen var en måned, mens median tid til beste respons var 2,6 måneder. Median tid for å oppnå komplettrespons eller bedre (≥CR) var 2,6 måneder. Varighet av respons var 21,8 måneder, og median responsvarighet var ennå ikke nådd hos pasienter med sCR. Forskerne antar at 73 prosent av pasientene hadde ikke fått sykdomsprogresjon eller dødd 12 måneder etter behandlingsstart.

Videre var responsratene sammenlignbare på tvers av undergrupper, blant annet antall tidligere behandlingslinjer, og ikke respons på tidligere behandling.

Av de 61 pasientene som det var det mulig å evaluere for minimal restsykdom (MRD) oppnådde 91,8 prosent MRD-negativitet, inkludert 89,4 prosent med ≥CR, sammenlignet med henholdsvis 57,7 prosent og 43,3 prosent av alle pasienter.

66,0 prosent av alle pasientene i studien oppnådde progresjonsfri overlevelse (PFS) etter 18-måneder og 75,9 prosent hadde oppnådd sCR. Median PFS blant alle pasienter var 22,8 måneder.

Til slutt var 18-måneders totaloverlevelsesrate (OS) hos alle pasienter 80,9 prosent.

Forskerne identifiserte ingen nye sikkerhetsutfordringer med lengre oppfølging.

Ville evaluere sikkerhet

Studien ble utviklet for å evaluere cilta-cel, hos pasienter med tilbakefall, de som ikke responderer på behandling og som har blitt sterkt forbehandlet .

De primære målene med studien var å evaluere sikkerhet, bekrefte anbefalt fase 2-dosering (RP2D) og evaluere effekt.

Pasientene hadde en median alder på 61 år. Flesteparten var menn (58,8%). Pasientene hadde fått en median på seks tidligere behandlingslinjer. 99 prosent av pasientene hadde hatt tilbakefall i deres siste behandlingslinje.

I en tidligere analyse ved 12,4 måneders oppfølging var ORR 97 prosent, med en sCR på 67 prosent. I tillegg var 12 måneders PFS og OS henholdsvis 77 prosent og 89 prosent.

Skal også testes i Norge

Til høsten vil Oslo myelomatosesenter starte opp en klinisk studie med cilta-cel som er utviklet av legemiddelselskapet Janssen. Cilta-cel skal da testes ut på nydiagnostiserte pasienter med myelomatose. Fredrik Schjesvold har tidligere fortalt at det er gunstig å starte behandlingen med CAR-T celleterapi tidlig i behandlingsforløpet. T-cellene til pasienter som har hatt myelomatose i mange år og har blitt behandlet med en rekke legemidler er ikke nødvendigvis like gode T-celler som de som høstes fra pasienter i en tidlig sykdomsfase.

Dette er CAR-T

CAR-T er en form for immunterapi. Ved å modifisere immunceller til å angripe kreftceller kan man instruere immunsystemet til å angripe kreftceller med stor grad av spesifisitet. Denne behandlingen har radikalt bedret prognosen for enkelte typer blodkreft. CAR-T går ut på å hente ut immunceller -T celler- fra pasientens eget blod. Så brukes genteknologi til å endre disse cellene slik at de er i stand til å kjenne igjen og angripe kreftceller. Det skjer ved at et nytt gen blir satt inn i T-cellene slik at disse blir i stand til å gjenkjenne og drepe kreftcellene. Til slutt sprøytes millioner av slike immunceller tilbake i kroppen til pasienten som da angriper kreftcellene, forteller overlege Fredrik Schjesvold. CAR står for Chimeric Antigen Receptors. Reseptorene opptrer som ‘følere’ som kan gjenkjenne bestemte molekyler på kreftcellene, forklarer han. I laboratoriet utstyres immunceller med gener som koder for kunstige immunreseptorer – CARs – som gjør at de målstyres mot kreftcellene og dreper dem.

Powered by Labrador CMS