Legemidler og biotek

Norske forskere fant ny type hjernecelle

Publisert

Teamet til nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser har funnet en ny type hjernecelle som gjør at vi klarer å beregne avstand og retning. Kort fortalt har funnet hjernecellene som holder styr på hvor ting er rundt oss.

– Dette er et gigafunn! Den nye oppdagelsen er helt på linje med funnene av gridcellene, så dette er kjempestort, sier May-Britt Moser til NRK.

Funnet er publisert i en forskningsrapport i det anerkjente tidsskriftet Nature.

Hjernecellene har fått navnet objekt-vektorceller. Oppgaven til objekt-vektorcellene er å fortelle oss hvilken retning og avstand vi har til hvert objekt.

Fikk nobelprisen

Edvard og May-Britt Moser fikk nobelprisen sammen med John O'Keefe for sine banebrytende oppdagelser av blant annet gridcellene - hjernens stedssans-celler. Disse cellene lager et slags et kart i hjernen vår, som vi navigerer og orienterer oss ut fra. De fungerer som et koordinatsystem og holder styr på hvor mye avstand man for eksempel har reist.

Dette kan brukes til å lage mentale kart som oppdaterer deg på hvor du er i et miljø.

Nå har de oppdaget enda en viktig del av det vi kaller stedsansen vår, nemlig hvilke celler som måler avstand og retning til alle objektene i våre omgivelser.

Menneskehjernen består av rundt 100 milliarder nerveceller. Hver og en av disse mottar signaler fra rundt 10 000 andre nerveceller. Gjennom et finurlig samspill styrer de alt vi gjør, både det vi tenker og sanser.

– Nesten uansett hva vi gjør så må vi ta hensyn til omgivelsene. Du må ha en forståelse av hvor du er i forhold til objektene for å kunne springe i skogen, gå på gata eller bevege deg i et rom, sier Øyvind Arne Høydal til NRK.

Han er forsker ved Kavli-instituttet på NTNU, og hovedforfatter bak forskningsrapporten som er publisert i tidsskriftet Nature.

Hvordan vi orienterer oss

For å forstå hvordan disse cellene fungerer beskriver NRK et eksempel:

Når du ser en lyktestolpe sendes sanseinntrykket inn til objekt-vektorcellene inne i hjernen. Disse cellene måler hele tiden avstanden og retningen til stolpen. Den informasjonen blir så videresendt til andre celler, som igjen gir beskjed til kroppen om at du ikke kan gå akkurat der.

De nyoppdagede cellene gjør beregninger hele tiden, selv om vi beveger oss. Objekt-vektorcellene bryr seg ikke om du ser objektet eller ikke, de gjør sine utregninger uansett.

Så selv om du står med ryggen til lyktestolpen og er opptatt med andre ting, vil objekt-vektorcellene hele tiden beregne avstanden din til lyktestolpen bak deg. Det vil si, om du har vært der før og husker stedet.

– Objekt-vektorcellene jobber sannsynligvis sammen med gridcellene. Gridcellene lager et koordinatsystem, og objekt-vektorcellen gjør beregninger av objekter. Alt dette handler i bunn og grunn om hvordan vi er i stand til å orientere oss i et miljø, sier professor Edvard Moser til NRK.

Han og May-Britt Moser er instituttledere for Kavliinstituttet på NTNU.

Referanse:

Høydal mfl: Object-vector coding in the medial entorhinal cortex. Nature, 2019. DOI: 10.1038/s41586-019-1077-7. Sammendrag



Powered by Labrador CMS