Livet etter brystkreften

Av: Linda Hamsund

Jeg kan jo skrive om den litt sprø siden av meg, jeg kan være innmari impulsiv og litt gæren, som de rundt meg erfarer støtt og stadig. Jeg kan skrive om den seriøse siden av meg, den tankefulle, hva er meningen med livet – siden av meg, eller jeg kan rett og slett skrive om hva jeg tenker.

Tøff reise

Jeg har en tendens til å si det jeg føler der og da, eeeh nei, det stemmer jo ikke, jeg har faktisk mer tendens til å holde ting inne, selv om jeg gjerne skulle ha sagt noe….men jeg klarer å uttrykke meg skriftlig, synes jeg selv i alle fall. Vel, det blir nok en salig blanding av litt av hvert tenker jeg.

Uansett, jeg har hatt en tøff reise de siste par årene. September 2017 ble jeg nedbemannet fra en jobb jeg elsket og som jeg hadde hatt i nesten 11 år. To uker etterpå var jeg hos fastlegen for noe annet, og jeg ba han sjekke det ene brystet mitt, for det var en forandring i brystvorten. Kort fortalt (kommer tilbake til dette senere) jeg ble henvist til Brystdiagnostisk senter i Drammen, operert der, cellegift på Bærum sykehus og pustestyrt strålebehandling på Ullevål sykehus. Flere instanser, mange nye leger og sykepleiere og mye nytt å sette seg inn i.

Jeg er kreftfri, men på grunn av hormonrelatert kreft så går jeg på hormontabletter, og de skal jeg gå på minst 5 år. Og midt oppi alt dette tok jeg grep om et alkoholproblem jeg har slitt med. Når jeg nå ser tilbake tenker jeg wow, faderullan det var mye. Men her er jeg, og jeg har det fantastisk fint nå!

Denne bloggartikkelen er publisert i samarbeid med Kreftkompasset. Du kan lese flere historier her.