Krever en digital helsemilliard i revidert nasjonalbudsjett

Abelia som er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter mener at coronakrisen har avdekket et stort etterslep i digitalisering på sykehusene og i kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Helsevesenet ligger 15-20 år etter andre bransjer og teknologier som er tatt i bruk i andre deler av norsk næringsliv, er ennå ikke tilpasset og iverksatt i helse- og omsorgssektoren, sier Tarje Bjørgum.

Digital helsemilliard

Bjørgum mener at coronakrisen har vist at helsetjenester må leveres på nye måter, blant annet gjennom digital hjemmeoppfølging og behandling.- I en krisesituasjon som helsetjenestene nå står midt oppe i er det viktigere enn noen gang at man raskt kan ta i bruk ny teknologi og digitaliserer helsetjenestene. Regjeringen bør derfor i revidert nasjonalbudsjett prioritere et stort digitaliseringsløft til helse- og omsorgsektoren. Behovet er enormt, men en digitaliseringsmilliard hadde vært en god start, sier Bjørgum.

-Samtidig får vi tilbakemeldinger fra både helsetjeneste og næringsliv om at evnen til å ta imot nye løsninger er en særlig utfordring. Kommuner og sykehus må samtidig settes i stand til å raskt teste ut, verifisere og implementere nye løsninger som kan avhjelpe både på kort og lengre sikt. Det er nødvendig for å lykkes at denne satsingen utformes slik at den også mobiliserer IKT- og helsenæringen, sier han.

Slik mener Abelia at milliarden skal brukes

Slik ønsker Abelia at den digitale helsemilliarden skal brukes:

500 millioner til IKT-satsing i regionale helseforetak

• Oppgradere og investere i digital infrastruktur
• Tilføre midlertidige menneskelige og finansielle ressurser til Sykehuspartner, Helse Vest IKT, HEMIT, Helse Nord IKT: skal man mobilisere helsenæringen, må også apparatet på offentlig side mobiliseres, gjennom å leie inn ledige konsulentressurser.
• Øremerkede midler til RHFene for å teste ut og implementere medisinsk avstandsoppfølging sammen med kommunene (ref. helsefelleskap i sykehusmelding) til alle pasientgrupper som trenger det.

300 millioner til kommunenes helse- og omsorgstjeneste

• Tiltakspakke med øremerkede midler til kommunene for å implementere "digital hjemmeoppfølging" til alle som mottar hjemmetjenester fra kommunene, inkludert et insentiv, en økonomisk gulrot for å implementere dette raskt.

150 millioner til å styrke IKT- og helsenæringens muliggjørerrolle gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet (IN, SIVA og NFR).

• Iverksette og finansiere opp "Pilot-H". Lignende ordninger er etablert i Storbritannia og Sverige, og innenfor energi (Pilot-E) og transportsektoren (Pilot-T) i Norge. ▪ La helseklyngene (Norway Health Tech, Norwegian Smart Care Cluster, Life Science Cluster, Oslo Cancer Cluster) få en forsterket koblings- og mobiliseringsrolle inn mot sykehus, kommuner og fastlegene gjennom å tilføre ressurser og mandat.
• Etabler åpne konkurransearenaer for forskning og innovasjon som kan fremme løsninger på viktige problemstillinger i sektoren
• 50 mill til et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) der konsortier av landets mest fremoverlente helseforetak, helseteknologibedrifter og forskningsmiljøer konkurrerer om å danne sentre som vil tilpasse eksisterende teknologi, utvikle effektive modeller for deling og bruk av helsedata og utvikle nye løsninger for en mer effektiv helse- og omsorgssektor