Legemidler og biotek,   Forskning

Forskere begynner nå forstå hvorfor Alzheimer rammer flere kvinner enn menn, og hvorfor sykdommen ser ut til å utvikle seg raskere i kvinners hjerner.

Hvorfor kvinner har mer Alzheimer enn menn

To av tre som rammes av Alzheimer og demens er kvinner. Forskere sier at de kan ha oppdaget hvorfor flere kvinner enn menn har Alzheimer og demens.

Publisert Sist oppdatert

Det har lenge vært antatt at årsaken, er at kvinner lever lenger enn menn. Men ny forskning presentert på en internasjonal konferanse tyder på at dette kanskje ikke er hele historien.

Forskjeller i hjernekoblinger og kjønspesifikke gener kan forklare tallene, sier forskerne.

De fleste som har Alzheimer - den vanligste årsaken til demens - er kvinner. To av tre som rammes av Alzheimer og demens er kvinner.

Dette kan dels tilskrives at kvinner lever lengre enn menn, men det er også høyere utbredelse blant kvinner enn menn innen samme aldersgruppe. Den prosentvise kjønnsforskjellen øker med alderen.

I følge tall fra Folkehelseinstituttet lever Mellom 80 000 og 100 000 med demens i Norge i dag. Alzheimers sykdom utgjør anslagsvis 60 prosent av all aldersdemens.

De fleste som utvikler sykdommen, er over 65 år, men det er ikke en vanlig del av aldringsprosessen. Alzheimer kan også ramme yngre mennesker.

Forskere begynner nå forstå hvorfor Alzheimer rammer flere kvinner enn menn, og hvorfor sykdommen ser ut til å utvikle seg raskere i kvinners hjerner. På Alzheimers Association International Conference i Los Angeles for to uker siden ble det presentert to studier som bidrar til å kaste lys over kjønnsforskjellene.

Stekere hjernekoblinger

Forskere fra Vanderbilt University Medical Center studerte hjerneskanninger av hundrevis av menn og kvinner, og så på mønsteret av et protein kalt tau.

En av de karakteristiske egenskapene til Alzheimer er oppbyggingen av proteiner kalt tau og amyloid i hjernen. Når de danner giftige, sammenflettede klumper, får dette hjerneceller til å dø, noe som fører til hukommelsesproblemer.

Forskerne fant forskjeller mellom kjønnene i hvordan tau ble spredt over hjernens områder.

Kvinner har bedre tilkobling mellom områdene der tau-protein bygger seg opp - og dette hadde implikasjoner for hjernen, sier studien.

Med denne sterkere koplingen kan kvinners hjerner være i fare for raskere spredning av tau - og kognitiv nedgang.

Dr. Jana Voigt, forskningsleder ved Alzheimers Research UK, sa at studien viste "kjønnspesifikke forskjeller i hjernekobling som kan bidra til ulik risiko hos menn og kvinner for å utvikle Alzheimer".

Men hun la til at det er behov for mer forskning for å finne ut hvordan man kan bruke denne kunnskapen for å behandle mennesker med sykdommen og redusere risikoen for at den utvikler seg.

Kjønnspesifikke gener

En annen studie fra University of Miami fant bevis på at gener spesifikt for kvinner og menn kunne være knyttet til risikoen for å få Alzheimer.

Oppdagelsen kan føre til at det blir mulig å lage unike risikoprofil for menn og kvinner.

- Genetikk kan bidra til å forstå forskjeller i risiko og progresjon av sykdommen mellom menn og kvinner. Men vi vet fremdeles ikke om denne informasjonen kan brukes til å identifisere hvilke menn og kvinner som er utsatt for sykdommen, sier Brian Kunkle, som ledet forskningen.

- Vi vet ennå ikke hvorfor visse gener er knyttet til risikoen for å få Alzheimer i ett kjønn og ikke det andre - men når vi klarer å avdekke dette kan vi svar på hvorfor flere kvinner lever med demens enn menn, sier Dr. Jana Voigt.

Prosentvis forekomst av demens i Norge. Kvinner rammes my oftere av demens enn menn, og risikoen stiger markant med alderen.

De ulike formene for demens

Mellom 80 000 og 100 000 lever med demens i Norge i dag. Alzheimers sykdom utgjør anslagsvis 60 prosent av all aldersdemens (Qiu, 2007). Sykdommen er knyttet til avleiring av stoffet beta-amyloid i hjernen. Denne avleiringen skader de omliggende cellene. Utviklingen av sykdommen går vanligvis gradvis.

Vaskulær demens utgjør rundt 20 prosent av tilfellene (Qiu, 2007) og skyldes manglende blodforsyning til deler av hjernen. Dette fører til at hjerneceller dør. Ofte er det gradvis tilstoppede blodårer eller gjentatte hjerneinfarkt (slag eller «drypp») som gir manglende blodforsyning. Denne formen for demens utvikler seg typisk mer sprangvis og brått sammenlignet med Alzheimers sykdom.

Andre former for demens er demens med Lewy-legemer og frontotemporallapps-demens.

Det er uklare skiller mellom de ulike demenstypene, blant annet fordi symptombildene for de ulike typene overlapper så sterkt at det er vanskelig å gi en sikker diagnose. Bruk av biomarkører og billeddiagnostikk gir mer presis diagnostikk. Det er svært vanlig at flere typer demens opptrer samtidig, særlig gjelder det Alzheimers sykdom og vaskulær demens (Jellinger, 2010). Les mer om demens hos helsenorge.no: Demens og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Powered by Labrador CMS