Fedmeprofessor: Ber fastlegene hjelpe flere pasienter - det finnes effektive behandlingsmetoder

Hjelmesæth er bekymret for den kraftige veksten i livsstilssykdommen diabetes type 2 og mener at fedme både er underdiagnostisert og underbehandlet. - For å lykkes med vektreduksjon vil mange trenge støtte og veiledning fra helsepersonell over tid, både for endring av mat- og aktivitetsvaner, og for å opprettholde motivasjonen, og her spiller fastlegene en avgjørende rolle. Han anbefaler at lege og pasient sammen setter både realistiske, kortsiktige ukemål og mer langsiktige mål over måneder og år. Dersom konservativ livsstilsbehandling ikke alene er nok kan fastlegen i tillegg:

• Foreskrive et vektreduserende legemiddel. Her har det ganske nylig blitt innvilget individuell refusjon på to legemidler eller;
• Henvise til en overvektspoliklinikk på sykehuset.

Du kan se hele intervjuet her:

Pasientene vil at legen tar initiativ

I en internasjonal undersøkelse sa halvparten av pasientene med fedme at de var motiverte for å gå ned i vekt, og at de var bekymret for helserisikoen ved fedme. Sju av ti sa at de gjerne så at legen tok initiativ til en samtale om vektproblemene. Svært få (3 prosent) sa de ville bli fornærmet over dette.

– Dette viser at helsepersonell i de fleste tilfeller trygt kan ta initiativ til en slik samtale for å hjelpe pasienten, sier Hjelmesæth. Problemet i Norge er at mange fastleger føler at de har for lite kompetanse til å hjelpe pasientene.

- Er fastleger nok fokusert på å hjelpe denne pasientgruppen?

Fastlegene forteller at de kan for lite

- Mange fastleger forteller oss at de vet for lite om hvordan de skal hjelpe denne store og voksende pasientgruppen. Nå kommer heldigvis fedmebehandling og vektreduserende behandling inn i medisinstudiet, men vi har ikke tid på å vente på at det er de nye fastlegene som skal ta tak i dette.

Hjelmesæth mener at en viktig motivasjon for fastlegene til å hjelpe pasientene mer, bør være å erkjenne at vektreduksjon er den viktigste delen av behandlingen av blant annet diabetes type 2. Har man overvekt eller fedme og diabetes type 2 er vektreduksjon den beste behandlingen, sier han.

Vektreduksjon kan fjerne diabetes type 2

- Har du fått diabetes type 2, er det likevel ikke for sent. Du kan faktisk bli kvitt sykdommen.

Det er aldri for sent å snu. For selv etter man har fått diabetes, kan man ved å gå ned i vekt både redusere risikoen for fremtidige livsstilsykdommer og faktisk bli kvitt diabetesen, forklarer Hjelmesæth.

- En ny studie viser at lavkaloridiett og 10-15 kilo vektreduksjon gjør at veldig mange blir kvitt sin diabetes type 2. Han understreker at dette gjelder først og fremst de som har hatt diabetes mindre enn 5-6 år.

- For de som har hatt diabetes lengre er vektreduserende kirurgi mer effektivt og i fjor publiserte vi en viktig studie som viste at tre av fire som ble operert med metoden gastrisk bypass ikke lenger hadde diabetes ett år etter operasjonen.

Kan få hjelp med å bli kvitt gnagende sult

- Så hva er det som erfaringsmessig får personer ned i vekt og holde den?

- Viktigst i all fedmebehandling er å redusere inntaket av kaloritett næringsfattig mat, ofte kalt “junk food”, og gjerne øke inntaket av grønnsaker og frukt. Fysisk aktivitet er spesielt viktig for å holde vekten, gjerne 30-60 minutter rask gange daglig. Mange vil klare å gå ned i vekt og holde vekten uten bistand fra lege. Men det er en stor gruppe som sliter med en gnagende sult som blir verre ved vektreduksjon. Da er det to alternativer som kan tilbys sier Hjelmesæth:

• Vektreduserende legemidler
• Vektreduserende kirurgi

Operasjon har størst effekt

Fastlegen kan gi råd og foreskrive vektreduserende medikament, eller henvise til en overvektspoliklinikk på sykehuset. Sykelig overvekt kan være indikasjon for vektreduserende kirurgi.

Hjelmesæth forteller at gjennomsnittlig vektreduksjon det første året ved metoden gastric bypass er 30 prosent. Siden vi her snakker om et gjennomsnitt, vil halvparten ha en mindre vektreduksjon enn 30 prosent og den andre halvparten har en større vektreduksjon.

- Gastric bypass i kombinasjon med livsstilsendring gir best resultater på lang sikt. Gastric bypass egner seg til pasienter med BMI over 40 eller pasienter med BMI 35-40 som i tillegg har fedmerelaterte sykdommer, forteller Hjelmesæth.

Operasjon er en radikal løsning. Ved en gastric bypass operasjon blir deler av magesekken og tynntarmen koblet vekk. Kirurgene lager en liten lomme (ca. 20-30 ml) av pasientens opprinnelige magesekk og kobler resten av tynntarmen på den “nye magesekken”. Dette gjør at pasientene får en tidlig og vedvarende metthetsfølelse. Hjelmesæth sier at dette er siste utvei, man bør ha prøvd alt annet før valget faller på en operasjon.

Legemidler reduserer appetitten

Det er kommet to nye legemidler som er relevante i behandlingen av fedme og som kan forskrives av fastlege på individuell refusjon.

- Mitt råd til fastlegene er å forskrive legemidler dersom livsstilstiltak ikke fører frem til målene som fastlegen og pasienten beslutter sammen. Legemidler er en slags mellomting mellom konservativ livsstilsbehandling og vektreduserende kirurgi. De virker blant annet ved å redusere appetitt: Bupropion/naltrexon (Mysimba) reduserer sultsuget og liraglutide (Saxenda) er egentlig en diabetesmedisin som stabiliserer blodsukkeret og kan gi lengre metthetsfølelse og mindre appetitt. Dette er dyre legemidler og siden nyttår ble det mulighet for å få dekket disse gjennom individuell refusjon, sier Hjelmesæth.

Han forteller at den gjennomsnittlige vektreduserende effekten av de to legemidlene ikke er veldig stor. - Vi snakker om 5 prosent som er ⅙ av det gastric bypass gir. - Men igjen - dette er gjennomsnittstall så halvparten har en vektreduksjon som er høyere enn 5 prosent og noen kan ha en betydelig effekt. Så noen kan ha en veldig god nytte av disse medikamentene. Og selv om 5 prosent hører lite ut er det store helsegevinster forbundet med å gå ned 5 prosent., sier han.

- Bruken av Saxenda eller Mysimba kan føre til at man blir kvitt sin diabetes. Det er veldig effektivt å gå ned i vekt for å bedre blodsukkerreguleringen, for å bedre blodtrykket og ikke minst for å bedre fettstoffinnholdet i blodet slik at man også få en betydelig reduksjon i faren for å få hjerte- karsykdommer og for tidlig død, sier Hjelmesæth.

Livsstilsendring nødvendig - uansett

Men uansett om man gjør en gastric bypass eller tar legemidler, så er det avgjørende at man legger om livsstilen. - For å gå ned i vekt må man endre livsstil. Gjør man ikke det vil ikke operasjon eller legemidler ha effekt. Gjennomfører du for eksempel en vektreduserende operasjon og velger å ikke endre livsstilen ja da går du ikke ned i vekt. Det samme gjelder med legemidlene, sier Hjelmesæth.

Utfordringen er å holde vekta

- Hva kan vi lære av de som har fedme og som har lykkes i betydelig grad med å gå ned i vekt og holde vekten stabil?

- Det viktigste vi kan lære er å legge en konkret plan for hva man skal gjøre etter man har gått ned. De fleste klarer å gå ned en del kilo, men utfordringen kommer når man skal holde vekta. Den største feilen mange gjør er at de gjennomføre en slankekur på 6-12 uker og er veldig fornøyd etter å ha gått ned 5-10 kilo - og så går de tilbake til sitt gamle liv og spiser som før. Da er du garantert at du går opp i vekt. Det vi pleier å si til våre pasienter er at før du begynner på en vektreduksjonskur må du legge en plan for hvordan du skal fortsette å spise mindre resten av livet. Går du ned 10 prosent i vekt må du spise 20 prosent mindre kalorier for å holde vekten - det er en tommelfingerregel. De som forstår dette, legger en god plan og som følger den er de som lykkes, sier Hjelmesæth.