Avdekker store forskjeller i behandlingen av kronisk syke i Norge

Det nye helseatlaset for utvalgte kroniske sykdommer viser at det er store geografiske forskjeller i behandlingen av pasientene. Atlaset omhandler tilstandene migrene, MS, Parkinsons sykdom og epilepsi. Målet med helseatlaset er å kartlegge om kronisk syke pasienter får likeverdige helsetjenester rundt om i Norge. Analysene, tolkningene og presentasjonen er gjort av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse nord.

Helse Nord omtaler funnene som alvorlige og sier at noen pasientgrupper ikke ivaretas på tilstrekkelig god måte.

Helseatlaset dokumenterer for eksempel at 17 prosent av migrenepasientene fikk forebyggende botoxbehandling i Førde, mens bare 2 prosent fikk det samme i Stavanger. Nasjonalt var andelen om lag 9 %. Helse Nord og Helse Vest hadde dessuten både lavest andel pasienter behandlet med botox, og lavest andel pasienter behandlet med CGRP-hemmere.

Totalt sett tyder resultatene på at kroniske pasienter blir godt ivaretatt i Norge, opplyser Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering. De kaller imidlertid de store variasjonene for uberettiget.

Mange med store plager

Slik oppsummerer Helseatlaset behandlingen av migrenepasienter:

• Årlig hadde om lag 58 000 pasienter gjentatt kontakt med helsetjenesten grunnet migrene, svarende til 12 % av estimert antall pasienter med migrene i Norge.
• Det var stor geografisk variasjon i bruk av spesialistkonsultasjoner, og forskjellene økte gjennom perioden
• Det var stor geografisk variasjon i forebyggende behandling av migrene med botulintoksin (botox) og CGRP-hemmere
• 20 % av pasientene i utvalget ble sykemeldt av allmennlege, og disse hadde gjennomsnittlig tre sykemeldinger pr. år på grunn av migrene

For migrenepasienter viser kartleggingen at de får ulik oppfølging og sykmeldes ofte. Rundt 58.000 pasienter er årlig i kontakt med helsetjenestene på grunn av migrene. Det er rundt 12 prosent av det estimerte antallet som har migrene i Norge.

– Vi finner at 20 prosent av utvalget var sykmeldt minst en gang per år. I gjennomsnitt var de sykmeldt tre ganger per år på grunn av migrene. Dette betydelige antallet sykemeldinger tyder på at mange unge voksne med alvorlig migrene, hovedsakelig kvinner, lever med store plager som følge av sykdommen, sier prosjektleder for helseatlaset Kristel Guldhaugen.

CGRP-hemmere ble tilgjengelig på blå resept sent i 2019. Det er derfor mulig at områder med lav bruk av botulintoksin hadde høy bruk av CGRP-hemmere. Et uttrekk fra Reseptregisteret viser imidlertid at det også var stor geografisk variasjon i bruk av CGRP-hemmere i perioden, og at bruk av disse medikamentene ikke utjevner den geografiske variasjonen i bruk av Botulintoksin. I 2020 var raten for bruk av CGRP-hemmmere om lag dobbelt så høy for bosatte i Helse Sør-Øst som i Helse Nord. Helse Nord og Helse Vest hadde altså både lavest andel pasienter behandlet med botulintoksin, og lavest andel pasienter behandlet med CGRP-hemmere.

– Alvorlig

Slik oppsummerer Helseatlaset behandlingen av pasienter med multippel sklerose

• De fleste MS-pasientene hadde kontakter både hos fastlegen og i spesialisthelsetjenesten
• Det var stor geografisk variasjon mellom opptaksområdene i andel pasienter med MS som var i behandling med høyaktive legemidler i perioden 2019-2021
• Det var stor geografisk variasjon i bruk av det rimeligere medikamentet Rituksimab

– Ettersom antallet pasienter som følges opp med gjentatte kontakter i helsetjenesten er relativt lav, og bruken av spesialisthelsetjenester er svært begrenset, kan det se ut til at denne pasientgruppen ikke ivaretas på en tilstrekkelig god måte, sier hun.

Tallene viser også at MS-pasienter får ulik tilgang til høyaktive legemidler avhengig av hvor de bor.

– De fleste av pasientene med multippel sklerose hadde kontakter både hos fastlegen og i spesialisthelsetjenesten i perioden 2019–2021. Det var likevel store forskjeller rundt om i landet når det gjaldt hvem som mottok behandling med såkalte høyaktive legemidler, sier Guldhaugen.

De høyaktive legemidlene kan bremse sykdomsutviklingen, og Guldhaugen mener derfor det er alvorlig at det er ulik bruk av legemidlene. Det kan gjøre at pasienter bosatt noen steder har større risiko for funksjonstap enn pasienter andre steder.

Flere med Parkinsons enn antatt

Slik oppsummerer Helseatlaset behandlingen av pasienter med Parkinsons sykdom:

• Rundt 11 600 pasienter ble årlig behandlet for Parkinsons sykdom i Norge i allmennlege- og spesialisthelsetjeneste. Dette er flere enn tidligere antatt.
• Nærmere 1 000 parkinsonpasienter ble utelukkende fulgt opp i allmennlegehelsetjenesten.
• Det var stor geografisk variasjon i bruk av spesialistkonsultasjoner for pasienter med Parkinsons sykdom

I utviklingen av helseatlaset har det også kommet fram at det er flere Parkinsons-pasienter i Norge enn tidligere antatt. Det er rundt 11.600 som behandles for dette årlig, mens det før ble antatt at tallet var cirka 7.000. Også for parkinsons-pasienter er det geografiske forskjeller i behandlingen.

Det samme gjelder for eldre epilepsipasienter. I området til Lovisenberg sykehus fikk epilepsipasienter 1,1 kontakter med spesialist per år i gjennomsnitt, mens det kun var 0,5 kontakter i områdene til Sykehuset i Vestfold, Fonna, UNN og St. Olavs.