Lev Med

I august i fjor fikk 21 år gamle Amund Vold (t.v) diagnosen akutt lymfoblastisk leukemi - ALL.  Brødrene Lars Christian og Eivind (t.h) har vært en god støtte i sykdomsperioden.
I august i fjor fikk 21 år gamle Amund Vold (t.v) diagnosen akutt lymfoblastisk leukemi - ALL. Brødrene Lars Christian og Eivind (t.h) har vært en god støtte i sykdomsperioden.

Fra VM-tittel til blodkreftdiagnose

Han kan skilte med gullmedalje i verdensmesterskapet i padling. I dag er Amund Volds tilværelse snudd på hodet. Fra å trene 20 timer i uka med neste VM i sikte, står han overfor sitt livs største prøvelse: Benmargstransplantasjon.

Publisert

Det begynte med at treningen føltes ekstra tung. U23-VM-vinneren som vanligvis pleide å være blant de beste på laget, hang plutselig ikke helt med resten av gjengen.

– Treningen gjorde meg etterhvert helt slått ut, kroppen verket og jeg måtte sove mye også på dagen. Etterhvert som det nærmest seg nytt VM uten at jeg ble bedre, begynte jeg å bli ganske stressa. Til slutt bestemte jeg meg for å ta noen blodprøver, forteller Amund Vold.

– Hva tenkte du kunne være galt da du gikk til legen?

– Man tenker jo ikke at noe virkelig er galt, men at det kanskje er snakk om en overbelastning eller en liten infeksjon. Jeg ville nok også forsikre meg om at noe ikke var galt. Som toppidrettsutøver er det ikke uvanlig å oppleve at kroppen ikke fungerer helt optimalt, spesielt etter en periode med ekstra harde treningsøkter. Ingen kan være i toppform hele tiden. Jeg følte likevel at dette var annerledes. Vanligvis henter jeg meg fort inn igjen, gjerne etter et par dagers hvile. Denne gangen hjalp det ikke, forteller 21 åringen.

I august i fjor fikk 21 år gamle Amund Vold diagnosen  akutt lymfoblastisk leukemi - ALL. Kreftbeskjeden kom som et sjokk på kajakkpadleren, som vanligvis befinner seg i verdenstoppen.
I august i fjor fikk 21 år gamle Amund Vold diagnosen akutt lymfoblastisk leukemi - ALL. Kreftbeskjeden kom som et sjokk på kajakkpadleren, som vanligvis befinner seg i verdenstoppen.

Bedre rustet for behandling

Amund Vold tar blodprøver på Olympiatoppen, etter et par dager får han svar. Legen forteller om noen mistenkelig blodverdier, og han blir sendt direkte til Rikshospitalet.

– Jeg husker jeg ble lagt inn på et isolat, der de skulle ta flere prøver av meg. Etter en stund kommer det flere leger og sykepleiere inn for å snakke med meg. Benmargsprøven hadde vist at jeg hadde blodkrefttypen akutt lymfoblastisk leukemi (ALL).

– Hvilke tanker og følelser kommer når man får en slik diagnose?

– Fra å være frisk og ha en kropp som fungerer så bra, raser verden litt sammen. Jeg hadde omtrent aldri tenkt på kreft før. For meg var det noe man muligens kunne komme til å bekymre seg over i 70 – 80 års alderen. Den første spørsmålet som dukket opp, var om jeg hadde mulighet til å bli med i VM. Og så lurte jeg på hva blodkreft egentlig var for noe, og om det er mulig å bli frisk av det.

– Er det ekstra ille for en toppidrettsutøver å bli så redusert?

– Å gå fra å være en utøver i verdensklasse, til å ikke klare å henge med mosjonister føles kjipt. Men jeg kan ikke påstå at jeg har det kjipere enn andre. Alle får livet satt på vent, uansett hva man driver med. Men å være i god form er en fordel, det gjør deg bedre rustet for den tøffe behandlingen man skal gjennom, påpeker Vold.

Tung beskjed

Han har taklet behandlingen bra fram til nå, selv om legene gjerne skulle sett at cellegiften hadde tatt knekken på alle kreftcellene. Nylig fikk han beskjed om at han må gjennom benmargstransplantasjon på veien til å bli frisk.

– Det føltes nesten som å få diagnosen på nytt. Jeg hadde roet meg etter at jeg følte ting gikk den riktige veien. Den hardeste perioden med cellegift er jo i begynnelsen, og jeg hadde håpet å kunne begynne med vedlikeholdsbehandling nå. Jeg hadde også fått beskjed fra legene om at jeg mest sannsynlig ikke trengte å ta benmargstransplantasjon, dermed føltes det ekstra ille, forteller Vold, som fikk påvist diagnosen i august i fjor.

Venter i spenning

Han forteller at familien har stått helt sentralt i den tøffe tiden. Vold har to brødre som begge har testet seg, nå venter de på svar om en av dem kan være donor. Selv om man skal være forsiktig med å google for mye, innrømmer Amund Vold at han har lest endel om benmargstransplantasjon på nettet. Han liker ikke helt tanken på å få satt inn noe nytt som ikke er han selv. At transplantasjon kan gi livsvarige bivirkninger, føles også ille.

– Heldigvis finnes det et svært register med flere millioner givere, så man finner helt sikkert en match. Søsken er likevel å foretrekke, med tanke på at det ofte gir mindre bivirkninger. Nå venter vi i spenning på svar fra prøvene brødrene mine, forteller Vold.

Normaliserer livet som kreftsyk

Han har valgt å være åpen om sykdommen fra første stund. Det er viktig for ham å kunne møte folk uten at de må late som om ingenting har skjedd.

– At jeg er så åpen, gjør at jeg har fått masse positive tilbakemeldinger. Ikke minst har jeg blitt kontaktet av mange blodkreftrammede, og det oppleves som en veldig god støtte. Jeg fant også ut at en i vennekretsen har hatt samme diagnose, for endel år tilbake. Nå er han frisk, og det er godt å se nå som jeg selv står midt oppe i det. Når man har dårlige dager og føler at man ikke får gjort noe, er det fint å få en bekreftelse på at det er helt greit, fra folk som selv har vært igjennom det samme, påpeker Vold.

Nå som han selv er syk, føles det som om han ser og hører om folk med kreft «hele tiden». Det har gått opp for han hvor vanlig det faktisk er. Selv prøver han å holde hverdagene så normale som mulig.

– Bortsett fra at det blir mye mindre trening og langt flere besøk på sykehuset, prøver jeg å leve som før. Å studere og være sammen med kompisene mine, hjelper for å avskille sykdommen fra det vanlige livet mitt.

Positivt fokus

Han studerer til å bli maskiningeniør, og føler seg nogen lunde i rute til eksamen. Skulle han bli lagt inn på grunn av infeksjoner eller liknende kan han alltids ta konte-eksamen. Å ikke føle at han kaster bort for mye tid, er en viktig motivasjon i hverdagen.

– Hvor langt fram i tid planlegger du?

– I starten tok jeg bare en dag av gangen, men nå prøver jeg å se på andre siden av transplantasjonen. Selv om det er en del negativt med benmargstransplantasjon, prøver jeg også å se på det positive. Vanligvis ville behandlingen tatt to og et halvt år, men her er jeg jo ferdig etter transplantasjonen. Hvis alt går som det skal, kan jeg være frisk når det nærmer seg sommeren. Jeg ser frem til å komme tilbake til kajakken!

Artikkelen er publisert i samarbeid med Blodkreftforeningen. Et medlemskap koster 250 kroner, eller 500 kroner for deg og dine familiemedlemmer. Du kan melde deg inn her.

Powered by Labrador CMS