Kurzrock: – Vi må rive ned gamle regler for å gi kreftpasienter bedre behandling

Kurzrock, som er tidligere leder for fase-I-programmet ved MD Anderson Cancer Center i Houston, Texas og grunnlegger av Center for Personalized Cancer Therapy ved University of California San Diego (UCSD), holdt nylig årets «Tannlege Olaf Aase og Frues Minneforelesning» under Onkologisk Forum 2025 i Trondheim. 

Hun startet med en klar beskjed: Tradisjonelle kliniske studier er rigget rundt legemidlene – ikke pasientene. Resultatet er at svært få responderer. 

– Vi har brukt 400 år på å klassifisere kreft etter hvordan den ser ut i mikroskopet. Det er på tide å gå videre, sa Kurzrock til en fokusert forsamling av norske onkologer.

I-PREDICT: Skreddersøm for hver pasient

I-PREDICT-protokollen, som startet i 2015, er både histologi-uavhengig og tumortype-agnostisk. Hver pasient får omfattende genom- og transkriptomanalyse, vurdering i et spesialisert molekylært tumorboard, et individuelt skreddersydd kombinasjonsregime med godkjente legemidler, og justerte doser basert på toleranse – ikke standard fase-I-data. 

I den publiserte delen av studien ble over 500 pasienter inkludert, og 291 behandlet.

Nye funn om ESR1 kan endre måten vi behandler brystkreft

Matching-score avgjør utfallet

Det mest sentrale funnet, sier Kurzrock, er den lineære sammenhengen mellom «matching score» – hvor godt behandlingsregimet treffer pasientens totale mutasjonsprofil – og behandlingsutfall. 

Pasienter med høy matching-score hadde over 60 prosent toårsoverlevelse. Pasienter med lav score – selv om de fikk målrettet behandling – lå under 20 prosent. Ingen andre faktorer, som kjønn, alder, doser eller antall medikamenter, predikerte selvstendig overlevelse. 

– Det handler ikke om ett gen og én pille. Det handler om helheten, understreket hun.

Personlig dosering: – Standarddoser er meningsløse

Et av de mest innovative elementene i I-PREDICT er personlig dosering. 

– Hvorfor skal en robust 20-åring og en skrøpelig 85-åring få samme dose? Det gir ingen mening, sa Kurzrock fra scenen i Trondheim.. 

Hun fikk Onkologisk Forums Ung forskerpris

I stedet starter teamet med lave doser og trapper opp innenfor samme pasient. Dette muliggjør trygge, men effektive kombinasjoner i situasjoner der formelle fase-I-studier ville vært praktisk umulige.

Fra terminal til komplett remisjon

Kurzrock viste et oppsiktsvekkende kasus fra studien: 

• En 39 år gammel kvinne med metastatisk adrenal cancer, MSI-høy, som ikke hadde respondert på pembrolizumab og utviklet livstruende hepatitt. 
• Et lavdose-regime med nivolumab og ipilimumab kombinert med MEK-hemmer ga rask tumorrespons, nær komplett remisjon etter tre måneder og vedvarende komplett remisjon 3,5 år senere, uten ny immunrelatert toksisitet. 

– Dette er årsaken til at kombinasjoner betyr noe. Det er hvorfor dosetilpasning betyr noe. Og det er hvorfor multiomikk betyr noe, sa Kurzrock.

Multiomikk er en biologisk analysemetode som kombinerer data fra flere «omer» (biologiske datasett) for å gi en mer komplett og helhetlig forståelse av biologiske systemer.

Etterlyser tidlig behandling av solide svulster

Kurzrock mener onkologien har oversett en viktig lærdom fra hematologien. 

Studieapp gjør det enkelt for onkologene å finne kliniske studier til pasientene

– I kronisk myelogen leukemi (KML) visste vi at man måtte behandle tidlig for å få varig respons. Det samme gjelder solide tumorer. Likevel venter vi til pasientene er nær terminal fase, sa hun. 

Hun viste til tall fra blant annet Memorial Sloan Kettering der over 90 prosent av nyoppdagede MSI-høye pasienter oppnår langvarige responser dersom de behandles tidlig.

Veien videre: Multiomikk og algoritmer

Fremtidens presisjonsmedisin vil ifølge Kurzrock integrere genomikk, transkriptomikk, proteomikk, immunhistokjemi, ctDNA, metabolomikk og AI-basert beslutningsstøtte. 

– Kroppens egne seriemordere

– Det er over én billion mulige mønstre av genetiske endringer i en typisk tumor. Dette kan ikke løses manuelt. Vi trenger algoritmer, og vi trenger å gjøre dette i sanntid, sa hun. 

Den amerikanske nasjonale TRACK-studien, basert på samme prinsipper, har allerede inkludert over 400 pasienter.

Implementering i Norge: – Må tilpasses lokale forhold

Selv om protokollen er offentlig tilgjengelig, understreket Kurzrock at implementering krever et høyt kompetent molekylært tumorboard, gode logistikksystemer for multiomikk, ekspertise på kombinasjonsbehandling og nasjonale mekanismer for tilgang til legemidler. I USA løses mye gjennom pasientstøtteprogrammer og egne «Medication Acquisition Specialist» – løsninger som ikke nødvendigvis lar seg kopiere direkte.

– I-PREDICT er ikke perfekt, men det er et veikart. Fremtidens onkologi vil handle om skreddersøm, multiomikk og personlig dosering. Og vi må starte tidligere i forløpet, avsluttet Kurzrock.