Pasienter som opereres for prostatakreft får svært ulike resultater avhengig av hvor i landet de behandles.
Tallene kommer frem i Kreftregisterets årsrapport for 2024. Blant pasienter med lokalt avansert sykdom (T3-svulst) oppnådde bare 66 prosent såkalte frie reseksjonsrender. Det er et viktig kvalitetsmål som viser om hele svulsten er fjernet. Ved enkelte sykehus rapporteres det at mer enn 90 prosent av pasientene hadde ufrie render, og dermed økt risiko for tilbakefall og behov for strålebehandling.
14 sykehus utfører prostatakreftkirurgi i dag. Styreleder i Prostatakreftforeningen, Daniel Ask, mener tallene viser at små sykehus med få operasjoner gir dårligere resultater.
– Når et sykehus bare gjør én til to operasjoner i måneden, ser vi at pasientene oftere får ufrie render. Det betyr i praksis flere mislykkede operasjoner, mer strålebehandling og redusert livskvalitet, skriver Ask i en kronikk i HealthTalk.
Foreningen krever derfor at helsemyndighetene gjeninnfører volumkrav og sentraliserer kreftkirurgien til færre sykehus.
– Vi ønsker at norske pasienter skal få like god behandling uavhengig av hvor de bor. Da kan vi ikke opprettholde et system der noen sykehus opererer med så små tall, sier han.
Helsedirektoratet mener at volum alene ikke er en garanti for kvalitet.
– Antall operasjoner er én faktor, men må ses i sammenheng med flere andre forhold som kirurgens erfaring, pasientens sykdomsbilde og systematisk kvalitetsarbeid, sier avdelingsdirektør Marius Kurås Skram.
Skram deler bekymringen for kvaliteten, men advarer mot å konkludere for raskt.
– Helsedirektoratet er enige i at kirurgisk erfaring er vesentlig for kvaliteten på operasjoner, og flere operasjoner gir mer erfaring. Vi er derimot varsomme med å tolke årsaken til operasjoner som ikke gir ønsket resultat basert på så små tall. Rent statistisk gir enkelttilfeller store utslag når tallene er så små. Volumtallene ble fjernet i juni 2024, og tall fra 2024 er dermed ikke egnet til å kunne vurdere om endring i rådene har hatt en effekt. Vi må følge med på utviklingen, og vurdere tiltak dersom utviklingen går i negativ retning, sier Skram til HealthTalk.
Han understreker at sykehusene selv må bruke kvalitetsdata aktivt:
– Det er viktig for kvalitetsforbedring at sykehusene evaluerer egne resultater opp mot andres. Dette er også en del av de nye rådene for kreftkirurgi.
Tallene viser også at Oslo universitetssykehus – som har størst operasjonsvolum i landet – kan ha svakere resultater enn gjennomsnittet. Dermed utfordres påstanden om at volum alene sikrer kvalitet.
For pasienter med lokalisert sykdom (pT2) der svulsten er begrenset til selve prostatakjertelen og ikke har vokst utenfor kapselen hadde sykehuset frie render i rundt 75 prosent av tilfellene, mens landsgjennomsnittet ifølge Prostatakreftforeningen var 86,2 prosent.
Det betyr at én av fire pasienter på OUS likevel har kreftceller i kanten av det fjernede vevet. Dermed får OUS et resultat som er svakere enn landsgjennomsnittet, til tross for at sykehuset har størst erfaring med denne typen inngrep.
Frem til juni 2024 var det et nasjonalt krav om minst 50 operasjoner årlig per sykehus. Dette ble fjernet i de nye rådene. Prostatakreftforeningen mener dette svekker kvaliteten, men Helsedirektoratet forklarer endringen slik:
– Volumkravene har vært viktige for utviklingen av det kirurgiske tilbudet og sentralisering av kirurgi for enkelte kreftformer. Likevel har det vært bekymringer om hvor godt oppnåelse av volumtallene sikret kvalitet og pasientsikkerhet. Selv om erfaring oppnås gjennom flere operasjoner, er antall operasjoner per sykehus et mål som må tolkes i sammenheng med andre faktorer, sier Skram.
De nye rådene legger større vekt på kontinuerlig kvalitetsforbedring og individuelle kompetanseplaner for kirurgene, ifølge avdelingsdirektøren.
– Rådene gir rammer blant annet for hva slags kompetanse som er nødvendig for å oppnå god kvalitet, hvordan kompetanse kan oppnås og opprettholdes hos den enkelte kirurg gjennom individuelle kompetanseplaner samt faktorer som bør inngå i en evaluering.
På spørsmål om EUs anbefaling på minst 86 operasjoner årlig kan være aktuelt i Norge, svarer han at det er for tidlig å si:
– Vi må følge med på utviklingen og vurdere eventuelle tiltak når vi har et tallgrunnlag som kan brukes til å gjøre disse vurderingene.
Et av spørsmålene er hvor mange sykehus som faktisk ville kunne operere dersom det ble innført et volumkrav på 50 eller 86 operasjoner i året.
– De regionale helseforetakene har ansvar for å planlegge tilbud ut ifra behovet i sin region, og antall operasjoner er én av mange faktorer som kan benyttes i planleggingen. Det er ikke slik at sykehusene «har rett» eller «ikke rett» til å utføre spesifikke kirurgiske inngrep, sier Skram.
Han peker på at spørsmålet om hvordan volumtall brukes og tolkes er en viktig grunn til at kravet ble fjernet:
– Dersom kun volumtallene er utslagsgivende for hvilke sykehus som kan operere, er det svært få som nådde opp til kravet om 50 operasjoner i 2024. Tallene i seg selv bør ikke være styrende for å «tillate» kirurgi ved et sykehus. De må ses i sammenheng med flere faktorer.
Prostatakreftforeningen ønsker en nasjonal sentralisering. Også Helsedirektoratet åpner for at dette kan bli aktuelt, men understreker at flere faktorer enn volum må vurderes:
– Høy kvalitet forutsetter at man kontinuerlig jobber med forbedring, og i kvalitetsforbedringsarbeidet vil også vurderinger av sentralisering være viktig. Antall operasjoner bør inngå som en av mange faktorer i vurderingsgrunnlaget for beslutning om hvor et kirurgisk tilbud skal være tilgjengelig. De nasjonale rådene som ble publisert i 2024 gir sykehusene bedre verktøy og rammer for å jobbe kontinuerlig med kvalitetsforbedring av det kirurgiske tilbudet, det gjelder også for planleggingen av et tilbud, sier Skram og legger til:
– Hensikten med volumkravene var hovedsakelig å bidra til kvalitet. Selv med volumkrav, er det opp til de regionale helseforetakene å organisere det kreftkirurgiske tilbudet.
Fra lørdag 6. september dekker vi verdenskongressen for lungekreft WCLC, som går i Barcelona.
I tillegg til artikler og videoer, skal vi i år ha et eget livestudio hvor du kan følge korte nyheter om det siste nye innen lungekreft.
