Schjesvold om Carvykti-ja: – Gledelig, men pasientene må få vite om risikoen
Fredrik Schjesvold er glad for at Carvykti nå innføres i Norge. Samtidig advarer han om at behandlingen kan gi alvorlige bivirkninger, og mener Carvykti-saken viser at fagmiljøet må involveres tidligere i metodevurderingene.
Publisert
Fredrik Schjesvold, leder for Oslo Myelomatosesenter, har vært blant de tydeligste kritikerne av Beslutningsforums tidligere nei til CAR-T-behandlingen Carvykti.
Nå er behandlingen besluttet innført i Norge. – Det er gledelig for norske pasienter at cilta-cel nå er tilgjengelig for norske pasienter, sier Schjesvold til HealthTalk.
Cilta-cel er kortnavnet for ciltacabtagene autoleucel, virkestoffet i Carvykti.
Samtidig mener han ja-vedtaket også må følges av tydelig informasjon til pasientene om risikoen ved behandlingen.
– Det er også tid for å komme med en liten advarsel: Cilta-cel gir bedre overlevelse enn standardbehandling i gjennomsnitt. Dette er fordi antallet som dør av sykdommen reduseres klart. Samtidig er antallet som dør av behandlingen, enten på grunn av sekundær kreftsykdom eller infeksjoner, høyere med cilta-cel. Det er også risiko for andre langvarige, meget alvorlige bivirkninger, sier han.
Schjesvold understreker at pasientene må få god informasjon før de tar stilling til behandlingen.
– Det er viktig at pasienter som skal gjennomgå denne behandlingen informeres godt om dette, og aksepterer det, sier han.
Vil «dempe hypen» rundt CAR-T
Schjesvold var også inne på den samme behandlingsrisikoen i et HealthTalk TV-intervju under EHA-kongressen i Stockholm denne helgen. Der deltok han sammen med den danske myelomatoseeksperten Agoston Szabo fra Rigshospitalet. TV-intervjuet blir tilgjengelig i HealthTalks kanaler førstkommende onsdag.
I intervjuet sier Schjesvold at han ønsket å «dempe hypen» rundt cilta-cel. Han understreket at behandlingen er svært effektiv, men pekte samtidig på at både cilta-cel og enkelte andre svært potente immunterapier har høyere behandlingsrelatert dødelighet enn mer tradisjonelle myelomatosebehandlinger.
– Det er veldig effektive behandlinger, men de er mer risikofylte enn nesten alt annet vi gir, sier Schjesvold i TV-intervjuet.
Han viste blant annet til risiko for alvorlige infeksjoner, og pekte på at det for pasientene er en viktig forskjell mellom å dø av sykdommen og å dø av behandlingen.
Schjesvold mener derfor at innføringen av Carvykti ikke bare handler om tilgang, men også om riktig pasientutvelgelse og god informasjon.
Glad for at fagmiljøet ble hørt
Beslutningsforums leder Jan Frich sa til HealthTalk etter møtet at forumet har tatt til seg kritikken fra fagmiljøet om komparatorvalget i metodevurderingen av Carvykti.
Det er Schjesvold glad for.
– Når det gjelder selve vurderingen, er vi selvfølgelig glad for Frichs kommentar om at fagmiljøet er lyttet til, sier han.
Samtidig mener han prosessen fortsatt viser et problem i systemet.
– Jeg håper imidlertid at vi i fremtiden kan komme i en situasjon der fagmiljøet konsulteres og lyttes til før og under vurderingen, ikke bare i media etterpå, sier Schjesvold.
Schjesvold har tidligere kritisert DMPs bruk av medisinske eksperter i metodevurderinger. Han har blant annet ment at eksperter i for liten grad involveres i reelle faglige diskusjoner underveis i prosessen.
Mener Blenrep-ja var ventet
Beslutningsforum sa også ja til belantamabmafodotin, Blenrep, i kombinasjon med pomalidomid og deksametason til behandling av residiverende eller refraktær myelomatose.
Schjesvold mener denne beslutningen var mindre dramatisk.
– Belantamab med pomalidomid er i praksis en formalitet. Belantamab er godkjent i samme linje fra før, og pomalidomid er generisk og svært billig. Dette er derfor allerede i bruk i mange pasienter i Norge, sier han.
