Nesten fire av ti var langtidsrespondere: Nye Blenrep-data før Carvykti-vurdering
Nye DREAMM-8-data viser at nesten fire av ti pasienter med tilbakevendende myelomatose som fikk en Blenrep-basert kombinasjonsbehandling, var uten progresjon i minst 30 måneder. Tallene kommer kort tid før Beslutningsforum skal vurdere CAR-T-behandlingen Carvykti på nytt. Nå skjerpes kampen om plassen i norsk myelomatosebehandling.
Publisert
(EHA/Stockholm) Dataene ble presentert av professor Meletios A. Dimopoulos som en poster under EHA. Analysen bygger på fase 3-studien DREAMM-8 og undersøker såkalte long-term responders, definert som pasienter med progresjonsfri overlevelse på minst 30 måneder.
DREAMM-8 inkluderte pasienter med residiverende eller refraktær myelomatose som hadde fått minst én tidligere behandlingslinje, inkludert lenalidomid. Pasientene ble randomisert 1:1 til Blenrep (belantamab mafodotin) i kombinasjon med pomalidomid og deksametason (BPd), eller pomalidomid, bortezomib og deksametason (PVd).
Ved data cut-off 7. juli 2025 var median oppfølging 36 måneder i begge behandlingsarmer.
Av 302 pasienter i DREAMM-8 var 81 langtidsrespondere. I BPd-armen var 59 av 155 pasienter langtidsrespondere, tilsvarende 38 prosent. I PVd-armen var 22 av 147 pasienter langtidsrespondere, tilsvarende 15 prosent.
Det betyr at andelen langtidsrespondere var om lag 2,5 ganger høyere med Blenrep-kombinasjonen enn med PVd.
Dypere responser
EHA-posteren viser også at langtidsrespondere som fikk BPd hadde dypere responser enn langtidsrespondere som fikk PVd:
Komplett respons eller bedre: 76 prosent med BPd mot 59 prosent med PVd.
Komplett respons eller bedre og MRD-negativitet: 56 prosent mot 32 prosent.
Vedvarende MRD-negativitet i minst 12 måneder: 39 prosent mot 18 prosent.
MRD-negativitet betyr at man ikke kan påvise målbar restsykdom med svært sensitive metoder.
Blant pasienter med høyrisiko-cytogenetikk var andelen langtidsrespondere også høyere med BPd enn med PVd: 27 prosent mot 11 prosent.
Bygger på ASCO-data
EHA-posteren bygger videre på MRD-analysen fra DREAMM-8 som ble presentert på ASCO. Der var hovedbudskapet at Blenrep-kombinasjonen gjorde det langt mer sannsynlig at pasientene oppnådde vedvarende MRD-negativitet.
I ASCO-presentasjonen fremhevet professor Meletios A. Dimopoulos at vedvarende MRD-negativitet var forbundet med svært gode langtidsutfall, uavhengig av behandlingsarm. Forskjellen var at langt flere pasienter faktisk nådde dette nivået når de fikk Blenrep-kombinasjonen.
Han viste til at pasienter som fikk BPd i DREAMM-8 var om lag fem ganger mer sannsynlige til å oppnå vedvarende MRD-negativitet i minst 12 måneder enn pasientene som fikk sammenligningsregimet.
Dimopoulos pekte også på at pasientene med størst sannsynlighet for å oppnå vedvarende MRD-negativitet, var pasienter behandlet tidlig i tilbakefallsforløpet, med mindre refraktær sykdom, lavere ISS-stadium og standardrisiko cytogenetikk.
I presentasjonen fremhevet han at pasienter med én tidligere behandlingslinje var om lag tre ganger mer sannsynlige til å oppnå vedvarende MRD-negativitet enn pasienter som hadde fått flere tidligere behandlinger.
Kommer før viktige Beslutningsforum-vurderinger
DREAMM-8-dataene kommer kort tid før Beslutningsforum skal vurdere Blenrep-kombinasjonen BPd, altså Blenrep i kombinasjon med pomalidomid og deksametason.
Dette er samme kombinasjon som undersøkes i DREAMM-8. Fra før er Blenrep besluttet innført i Norge i en annen kombinasjon, med bortezomib og deksametason, altså BVd.
Den norske beslutningen om BVd har i tillegg en særskilt doseringsbetingelse. Blenrep i kombinasjon med bortezomib og deksametason er innført under vilkår om maksimaldosering hver åttende uke etter første syklus.
Maksimaldoseringen som skal brukes i Norge er 2,5 mg/kg i første syklus, definert som 56 dager, og deretter 1,9 mg/kg hver åttende uke fra andre syklus og videre.
Mandag skal Beslutningsforum også gjøre en ny vurdering av CAR-T-behandlingen Carvykti.
Carvykti ble i mars ikke innført til behandling av voksne pasienter med residiverende og refraktær myelomatose som har fått minst én tidligere behandling, inkludert et immunmodulerende middel og en proteasomhemmer, har vist sykdomsprogresjon under siste behandling og er refraktære overfor lenalidomid.
Beslutningsforum begrunnet avslaget med at det ikke var tilbudt en pris som sto i et rimelig forhold til dokumentert klinisk nytte. Samtidig ble Sykehusinnkjøp bedt om å gjenoppta forhandlingene med leverandøren.
Dersom Carvykti blir innført på mandagens møte, skjer det i et behandlingslandskap der Blenrep allerede er besluttet innført i andrelinje, mens de bispesifikke antistoffene Tecvayli (teklistamab) og Elrexfio (elranatamab) er innført senere i behandlingsforløpet.
DREAMM-8 sammenligner ikke Blenrep med CAR-T eller bispesifikke antistoffer. Studien sammenligner BPd med PVd hos pasienter som har fått minst én tidligere behandlingslinje.
Likevel aktualiserer dataene et sentralt spørsmål i myelomatosebehandlingen: Hvordan bør BCMA-rettede behandlinger sekvenseres når flere alternativer blir tilgjengelige på ulike tidspunkt i sykdomsforløpet?
