Medisinstudent presenterte egen poster på EHA: – Jeg håper å bli hematolog

EHA, STOCKHOLM (HealthTalk): – Jeg håper jo det. Det er planen. Jeg trives veldig, sier Monsen til HealthTalk om hematolog-ambisjonene. 

Hun er til daglig sisteårs medisinstudent ved Universitetet i Oslo og tilknyttet Oslo myelomatosesenter, men under årets EHA-kongress i Stockholm var hun ikke bare tilskuer. Hun presenterte sin egen poster på en av verdens største møteplasser for hematologer.

Bakgrunnen: REST-studien

REST-studien retter seg mot nydiagnostiserte myelomatosepasienter som ikke er kandidater for stamcelletransplantasjon. Pasientene får en kombinasjonsbehandling med fire medikamenter: isatuksimab, bortezomib, lenalidomid og begrenset bruk av deksametason.

Norsk studie på benmargskreft får plass i europeiske retningslinjer: – Aldri skjedd før

Det spesielle med denne protokollen er lenalidomid. Legemidlet skilles ut via nyrene, og hos pasienter med nyresvikt har man fryktet at en standarddose kan hope seg opp i kroppen.

Anbefalingen om redusert dose ved nyresvikt bygger ifølge Monsen på en eldre studie fra 2007 – som ikke inkluderte myelomatosepasienter i det hele tatt.

– Det er bare personer med nyresvikt, der man så at de hadde et økt nivå i kroppen, forklarer hun.

Nyere studier har imidlertid testet å øke dosen hos pasienter med nyresvikt, uten å se økt toksisitet eller forverret nyrefunksjon. Siden myelomatosepasienter med nyresvikt har en dårligere prognose enn dem uten, er det viktig å optimalisere behandlingen nettopp for denne gruppen. På bakgrunn av dette ble det i REST-protokollen bestemt å gi lenalidomid i høyere dose enn det produktinformasjonen anbefaler.

Overraskende funn for nyrene

Monsens subanalyse ser på den tidlige fasen av behandlingen – om lag de første syv månedene. Hun har kartlagt alle rapporterte bivirkninger av lenalidomid og fulgt nyrefunksjonen til pasientene tett.

Frida Bugge Askeland vinner pris på ASH-kongressen for andre år på rad

Resultatet var ikke det hun hadde ventet.

– Det overraskende vi fant, var at nyrefunksjonen ble kjempebra, sier Monsen. 

I median økte nyrefunksjonen med ti målt i eGFR, og det var ingen forverring i løpet av de første syv månedene.

Samtidig var ikke bedringen så stor som tidligere studier kunne antyde. Forklaringen kan ligge i pasientgruppen: de som hadde nyresvikt, var i gjennomsnitt rundt 80 år gamle, og årsaken til nyresvikten er ikke kartlagt hos alle.

– Myelomatose er jo kjent for å gi nyresvikt, så vi har tenkt at hvis vi behandler myelomatosen, så vil nyrefunksjonen bli bedre. Men så er det kanskje andre komorbiditeter som trekker i motsatt retning, sier hun.

Vil følge pasientene over tid

For Monsen er hematologien et naturlig valg. Hun trekker fram bredden i faget og hvordan blodet henger sammen med resten av kroppen.

– Jeg liker at det er mye som indremedisin. Blod går jo rundt i hele kroppen og kan påvirke alle organer. Sånn som her – nyrene blir påvirket av en sykdom som sitter i beinmarg og blod, sier hun.

Hun framhever også muligheten til å følge pasientene over tid, særlig innen myelomatose, som hun jobber mest med. Etter å ha jobbet tett med pasientene har hun sett dem fra uke til uke og måned til måned.

– Det å kunne se pasientene bli bedre, og å kunne følge dem, synes jeg er fint, sier Monsen.

Mer data skal etter planen publiseres. 

– Det er mye mer data fra REST-studien som skal publiseres, så jeg håper å jobbe videre med det, sier hun.