Møt eksperten: «Sentrale funn fra TALISMAN-studien» med Rakesh Popat

TALISMAN-studien er en pågående klinisk fase 2-studie som undersøker de orale bivirkningene forbundet med talkvetamab. Talkvetamab er et GPRC5D-rettet bispesifikt antistoff som er godkjent for pasienter med tilbakefall/refraktær myelomatose.

Det er imidlertid forbundet med en rekke orale bivirkninger, og dette skyldes at GPRC5D også uttrykkes utenfor benmargen. Nesten 70 prosent av pasientene opplever smaksforstyrrelser, som kan være tap av smak eller andre former for smaksforstyrrelser.

De får munntørrhet. De kan få svelgevansker. De har også andre bivirkninger, som hudutslett og negleforandringer. Men TALISMAN fokuserer spesifikt på disse orale bivirkningene.

Det vi gjorde i TALISMAN, var å kartlegge objektivt hvordan smaksforstyrrelsene oppstår, og det gjorde vi ved å gi pasientene smaksstrips som de plasserte i munnen gjennom hele behandlingen, for å forstå hvordan de opplevde de ulike smaksmodalitetene – søtt, salt, bittert og umami.

Det vi oppdaget, var at smaksforstyrrelsene ved en objektiv måling oppstår svært raskt, innen to uker etter oppstart av talkvetamab, og det er da de når toppen. Vi fant også, interessant nok, at smaksforstyrrelsene bedrer seg rundt tremånedersmerket, og omtrent 70 prosent av pasientene opplever en vedvarende bedring rundt seks måneder – og dette til tross for at pasientene fortsetter å få talkvetamab annenhver uke.

Det andre elementet i denne studien var å se på forebyggende tiltak, fordi vi vet at smakstap kan være belastende for pasientene, og at de som følge av dette går ned i vekt. Vi undersøkte om bruk av forebyggende munnskyll med deksametason var egnet, eller om pregabalin som nevrotransmitterhemmer kunne være gunstig.

Dessverre fant vi ingen effekt av noen av disse tiltakene når det gjaldt å bedre smaksforstyrrelsene. Faktisk så vi en viss forverring av bivirkningene med disse. Dette er svært viktig, fordi enkelte institusjoner anbefaler bruk av munnskyll med deksametason, men vår randomiserte kliniske studie viser tydelig at det ikke er noen effekt av munnskyll med deksametason.

Vi fortsetter arbeidet med TALISMAN, og vi ser på andre tiltak i håp om at vi kan forsøke å bedre disse smaksforstyrrelsene for pasientene.