Utfordrer terskeldebatten: – Vi betaler i snitt 553 000 per gode leveår

– Stortinget må være bevisst at den reelle terskelverdien ikke er 275 000. Det er ikke det absolutte taket, sier Frich til HealthTalk.

Norge bruker en alternativkostnad på 275 000 kroner per QALY som utgangspunkt for vurdering av nye legemidler. Men det er kun nederste trinn i den såkalte Magnussen-trappen. Ved alvorlige tilstander vektes betalingsvilligheten høyere, opp mot et tak på 825 000 kroner – og i særskilte tilfeller høyere.

Debatten om alternativkostnad og terskelverdi har tiltatt etter at Fremskrittspartiet foreslo en snarlig justering av terskelverdien for nye legemidler i tråd med prisutviklingen fra 2016 til 2025 – en økning på om lag 40 prosent, fra 275 000 til rundt 385 000 kroner per QALY. FrP ber i tillegg om årlig inflasjonsjustering frem til ny alternativkostnad basert på norske forhold foreligger.

FrP og flere pasientorganisasjoner mener dagens nivå ikke har holdt tritt med kostnadsutviklingen, og at norske pasienter dermed får dårligere tilgang til nye behandlinger enn tidligere.

Betaler langt mer

Overfor HealthTalk viser Frich til en gjennomgang Beslutningsforum har gjort av egne vedtak, og mener diskusjonen ofte overser hvordan systemet faktisk fungerer i praksis.

– Vi har sett på 26 vedtak fra 2023, 2024 og 2025 der kostnad per QALY er lagt til grunn for godkjenning. Snittet ligger på 553 000 kroner. Det speiler at det er snakk om legemidler for alvorlige tilstander.

Frich understreker at tallet er viktig å løfte frem nettopp nå, mens Stortinget diskuterer om terskelverdien skal heves.

– Selv om vi snakker om en terskel på 275 000, må vi ta med i betraktning at vi i Beslutningsforum har en vesentlig høyere betalingsvilje for mer alvorlige tilstander. Det er hovedtyngden av sakene vi behandler.

Beveger seg mot taket

I dagens prioriteringssystem kan betalingsvilligheten øke i takt med sykdommens alvorlighet – den såkalte Magnussen-trappen. For svært alvorlige og sjeldne sykdommer kan nivået bli enda høyere enn 825 000 kroner.

Frich viser blant annet til ordningen for sjeldne sykdommer, som åpner for høyere betalingsvillighet dersom sykdommen er svært alvorlig, svært sjelden og det kan dokumenteres effekt av behandlingen.

På spørsmål om betalingsvilligheten øker år for år, svarer Frich at Beslutningsforum nærmer seg toppen av rammeverket.

– Mitt inntrykk er at vi i stadig flere saker nærmer oss de øvre nivåene i betalingsvilligheten, sier han.

I særskilte tilfeller kan vedtak gå over taket på 825 000 kroner. Det skjer gjennom ordningen for særskilt små pasientgrupper med svært alvorlig tilstand, som ble innført i 2018. Spinraza-saken er et kjent eksempel.

– Det er helt i tråd med sjeldenordningen vi har, hvor det er definert noen kriterier: svært sjeldne sykdommer med høy alvorlighet, og hvor selskapene skal dokumentere en viss effekt av behandlingen. Da er betalingsvilligheten høyere. Det er i tråd med føringene fra Stortinget.

Ordningen forutsetter blant annet at pasientgruppen er svært liten (under 50), sykdommen svært alvorlig (minst 30 tapte gode leveår) og at behandlingen har dokumentert effekt. 

Avviser å heve terskelen nå

Stortinget skal i begynnelsen av juni avgjøre spørsmålet om terskelverdien skal justeres. Fremskrittspartiet har fremmet forslag om en heving, mens regjeringen avventer en større utredning av den norske alternativkostnaden. LMI har bedt om politisk handling.

Frich er tydelig på at han støtter regjeringens linje.

– Jeg ser ingen tungtveiende grunner til å justere terskelverdien nå.

Han mener vurderingen fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP) er fornuftig, og peker på at en eventuell justering bør baseres på norske data – ikke britiske.

– Jeg tror det er klokt å lytte til rådet om å bruke litt tid på det før man gjør en justering.

Et viktig argument for Frich er at andelen av helsebudsjettet som brukes på legemidler har vært stabil.

– Andelen av helsebudsjettene som brukes på legemidler har vært relativt stabil. Det er ikke slik at vi bruker relativt sett mindre på legemidler enn før, sier Frich.

– Hadde den kurven gått nedover, ville det vært en indikasjon på at vi reelt sett bruker mindre på legemidler. Jeg tror vi kan komme til et punkt hvor det kan skje, og da må vi ha en mekanisme og ha gjennomtenkt hvordan vi skal håndtere det.