Prioriteringsmeldingen:
Stortinget ber regjeringen gjøre ny vurdering av betalingsviljen
Et flertall på Stortinget ber nå regjeringen gjøre en ny vurdering av hvor mye samfunnet skal være villig til å betale for god helse. Det kan føre til økt betalingsvilje for nye legemidler og behandlinger – og er et viktig gjennomslag, mener Legemiddelindustrien (LMI).
Publisert
Sist oppdatert
Stortingets helse- og omsorgskomité la onsdag frem sin innstilling til regjeringens prioriteringsmelding, og konkluderer med at dagens modell for alternativkostnad – altså terskelen for hvor mye man skal betale for ett ekstra kvalitetsjustert leveår (QALY) – må oppdateres.
Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti ber regjeringen gjennomføre en hurtig utredning innen utgangen av 2025, basert på tilgjengelige data. Målet er å justere dagens anslag for pris- og produktivitetsutvikling, og senere gjøre en grundigere vurdering basert på norske forhold.
«Stortinget ber regjeringen i mellomtiden, innen utgangen av 2025, gjøre en hurtig utredning basert på tilgjengelige data med mål om å justere dagens alternativkostnad for pris- og produktivitetsutvikling inntil det sikrere anslaget er på plass», står det i vedtaket.
Kan føre til høyere terskelverdi
I praksis innebærer dette en ny vurdering av terskelverdien, som er Norges betalingsvillighet for helsetiltak, inkludert legemidler, som gir ett ekstra kvalitetsjustert leveår (QALY). Denne terskelverdien ligger i dag på 275 000 kroner og opp til 825 000 kroner for de mest alvorlige sykdommene. Terskelverdien har ikke blitt justert siden den ble innført for mer enn ti år siden, til tross for inflasjon, høyere behandlingskostnader og økt forventning til tilgang på nye metoder.
– At det er flertall for å justere alternativkostnaden er spesielt viktig. Dagens alternativkostnad har ikke vært justert på 10 år og er basert på et usikkert anslag. Komiteen sikrer med dette at systemet i mindre grad risikerer å si nei til kostnadseffektive tiltak, sier Barbara Suter, leder for pasienttilgang i LMI, i en uttalelse.
– Uakseptabelt
Høyre og Fremskrittspartiet er kritiske til at regjeringen i sin stortingsmelding ikke har tatt tak i problemet tidligere. De peker på at dagens modell bygger på et britisk estimat fra 2015 – og at dette svekker legitimiteten i prioriteringssystemet.
«Dette svekker systemets faglige grunnlag og legitimitet. Disse medlemmer viser til at det finnes et norsk estimat fra 2016, utarbeidet av samme forskergruppe, som er betydelig høyere enn det britiske anslaget. Det er uakseptabelt at dette ikke omtales i den nye Prioriteringsmeldingen», uttaler de i komiteens innstiling.
Frp-politiker Bård Hoksrud sier at en prioriteringsmodell som ikke justeres i takt med samfunnsutviklingen vil tape sin praktiske verdi.
«Verdien av et godt leveår har stått uendret i ti år. I praksis betyr dette at vi som samfunn verdsetter et godt leveår mindre og mindre hvert eneste år i takt med inflasjonen. Med de siste årenes inflasjon er det dramatisk», påpeker Hoksrud.
Ap: Kan ha store konsekvenser
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter en ny vurdering, men advarer mot å øke betalingsviljen uten at det er forsvarlig for helsetjenestens økonomi.
«En oppjustering som ikke er forankret i tjenestens reelle forhold vil kunne fortrenge ressurser og i verste fall føre til at tjenesten bidrar til mindre helse per krone. Disse medlemmer understreker at en økning av alternativkostnaden vil føre til at nye metoder kan få offentlig finansiering til en høyere pris enn i dag. Det vil innebære at de nye metodene vil gi oss like mye helse som i dag, men til en høyere pris», sier AP i innstillingen.
Kan bli et vendepunkt
Dette føre til den første store justeringen av betalingsviljen på over et tiår. Det kan få betydning for innføring av nye legemidler, medisinsk innovasjon og pasienttilgang – men også for helsebudsjettene.
