Skymoen advarer: Norge kan bli for lite og for billig for nye legemidler

HELSELEDERFORUM, OSLO (HealthTalk): Norge kan stå i fare for å miste tilgang til nye legemidler dersom myndighetene ikke endrer kurs. 

Det var hovedbudskapet fra administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI), Leif Rune Skymoen, da han talte til Helselederforum på Hotel Bristol fredag 9. januar.

Lærdom er gull verdt

Skymoen trakk linjer fra pandemien til dagens sikkerhetspolitiske situasjon, og pekte på hvordan sårbarheten i legemiddelforsyningen ble tydelig da krisen traff. Erfaringene fra pandemien mener han gir viktig lærdom for fremtidige kriser.

– Lærdommen Norge gjorde under og etter pandemien vil være gull verdt når vi nå prøver å sette oss inn i scenarioer som kan treffe oss i årene som kommer, sa han.

Forsvarets sanitetssjef: – Krig er en folkehelsekatastrofe

Vaksiner var et gjennomgående tema i innlegget. Skymoen understreket betydningen av høy vaksinasjonsgrad, både for folkehelse og beredskap, og viste til at Norge har høy tillit til vaksiner og et godt barnevaksinasjonsprogram. Samtidig mener LMI at utviklingen av voksenvaksinasjonsprogrammet går for sakte.

– Folkehelseinstituttet anbefaler allerede flere vaksiner som i dag ikke er omfattet av vaksinasjonsprogrammet, og det bør utvides, sa han.

Antibiotikabruk - et tveegget sverd

Skymoen brukte også betydelig tid på antibiotikaresistens, som han omtalte som en «stille pandemi». Han viste til at bakterier som ikke lar seg behandle med eksisterende antibiotika allerede skaper utfordringer, blant annet i møte med pasienter behandlet i krigsområder.

– Det er estimert at innen 2050 vil 40 millioner mennesker dø av bakterier som antibiotika ikke virker på, hvis vi ikke snur utviklingen, sa han.

Selv om Norge er relativt restriktivt i antibiotikabruken, advarte han mot manglende tilgang til smalspektrede antibiotika og etterlyste sterkere politisk innsats for å stimulere utvikling av nye midler.

Når det gjelder legemiddelberedskap, pekte Skymoen på at Norge importerer det aller meste av legemidlene som brukes i helsetjenesten. Han anerkjente at lagrene av kritiske legemidler er styrket etter pandemien, men advarte mot at norske legemiddelfabrikker fortsatt ikke er en integrert del av beredskapen.

Helsedirektøren: – Vi kommer til å måtte prioritere, og vi kommer til å måtte dra ned aktivitet

– Stortinget har bedt om dette flere ganger, men beredskapsavtaler er fortsatt ikke på plass, sa han.

Forventes å kunne betale mye

Den kanskje tydeligste advarselen kom imidlertid mot slutten av innlegget. Skymoen beskrev hvordan USA i økende grad forventer at andre land bidrar mer til finansiering av legemiddelutvikling, og hvordan dette kan få direkte konsekvenser for Norge.

– Norge er et lite land med høyt bruttonasjonalprodukt, som forventes å kunne betale mye for legemidler, samtidig som vi krever noen av de laveste prisene i Europa, sa han.

Allerede i dag venter norske pasienter i over 500 dager fra et legemiddel er godkjent i Europa til det tas i bruk i helsetjenesten, påpekte Skymoen, som. fremover frykter at situasjonen kan forverres.

– Fremover er vi oppriktig bekymret for at nye legemidler ikke vil komme til Norge, sa han, og pekte på at norske priser kan bli en risiko for selskaper dersom de påvirker store markeder som USA.

– Norge har 5,6 millioner innbyggere. USA har 347 millioner. Det sier seg selv hvor tyngden ligger.

Avslutningsvis etterlyste han tydelig politisk handling for å sikre tilgang til legemidler også i fremtiden.

– Myndighetene må investere for å gjøre Norge mer attraktivt for forskning, utvikling, produksjon og lansering av nye legemidler, sa Skymoen.