Helsedirektøren: – Vi kommer til å måtte prioritere, og vi kommer til å måtte dra ned aktivitet

HELSELEDERFORUM, OSLO (HealthTalk): Helsesektoren er Norges største beredskapsorganisasjon, men også en sektor som i økende grad må forberede seg på alvorlige og sammensatte trusler. 

Det understreket helsedirektør Cathrine Lofthus da hun fredag innledet om helseberedskap på Helselederforum på Hotel Bristol i Oslo.

Hun pekte på at helsesektoren – både kommunene og spesialisthelsetjenesten – er vant til kriser, øyeblikkelig hjelp og samhandling med andre nødetater, men at trusselbildet nå er mer komplekst enn tidligere.

– Vi kommer til å måtte prioritere, og vi kommer til å måtte dra ned aktivitet på enkelte områder for å sette inn ressursene på andre områder, sa Lofthus.

Sabotasje og nye biologiske trusler

Lofthus viste til PSTs trusselvurdering for 2025, der det blant annet vurderes som sannsynlig at russisk etterretning vil forsøke å utføre sabotasjeaksjoner mot mål i Norge.

– Det er ganske voldsomt, men det er faktisk den verden vi lever i nå, sa hun.

Samtidig advarte Lofthus mot nye biologiske trusler, der avansert bioteknologi, genteknologi og syntetisk biologi senker terskelen for å utvikle farlige smittestoffer.

– Det å produsere smittestoffer og agens som vi egentlig ser på som utryddet, i laboratorier, det er egentlig nå skremmende enkelt, sa helsedirektøren.

Hun pekte også på hvordan kombinasjonen av kunstig intelligens, kvanteteknologi og tilgjengelige helsedata forsterker risikoen.

Kommunene er avgjørende

Erfaringene fra pandemien har vært sentrale i arbeidet med Norges første helseberedskapsmelding, Fra pandemi til krig i Europa. Lofthus understreket at kommunene spiller en helt avgjørende rolle i nasjonal beredskap.

Hun viste til at det er langt enklere å styre spesialisthelsetjenesten enn kommunene i en krisesituasjon.

– For et departement så er det ganske lett å «styre» spesialisthelsetjenesten, sa Lofthus, og la til:

 – Og så er det litt mer krevende med kommunene.

Samtidig trakk hun fram den omfattende innsatsen som ble gjort lokalt under pandemien, og betydningen av statsforvalternes koordinerende rolle.

Meldingen legger også stor vekt på kunnskap i kriser, blant annet gjennom datainnsamling og forskning.

– For en krise vil jo gjerne være noe nytt og noe vi ikke har nok kunnskap om, sa hun.

Digitale angrep og vann som kritisk sårbarhet

Blant de seks prioriterte risikoområdene i helseberedskapen trakk Lofthus særlig fram digitale trusler og sårbarhet i vannforsyningen.

Hun understreket hvor avhengig helsesektoren er blitt av IKT-systemer.

– Vi er jo helt avhengig av IKT-systemene våre i helsesektoren. De er jo mer og mer integrert med pasientforløpet, sa hun.

Hun viste til flere alvorlige datainnbrudd de siste årene og understreket at angrep skjer kontinuerlig.

– Så vi må ikke tro at det ikke skjer ting, for de gjør det hele tiden, sa Lofthus.

Når det gjelder vannforsyning, var budskapet alvorlig. Manglende tilgang på vann kan føre til full stans i sykehusdrift.

– Hvis vi ikke har vann, og det har vi ikke gode beredskapsplaner for eller gode beredskapsløsninger for, da må vi stenge ned sykehusene, sa hun. – Mister vi vannet så må vi stenge sykehuset og flytte det.

Nye pandemier er uunngåelige

Lofthus var tydelig på at helsetjenesten må planlegge for nye pandemier.

– Det er veldig viktig at de planene som finnes både i kommuner og sykehus tar høyde for at vi må forvente at det kommer nye pandemier, sa hun.

Hun viste til erfaringene fra koronapandemien, der hyppige endringer i regelverk skapte utfordringer.

– I perioder i pandemien så endret vi koronaforskriften hver andre til hver tredje dag. Det er nesten helt umulig å følge med på, sa Lofthus.

Samtidig advarte hun mot svekket internasjonalt samarbeid innen global helse.

– Disse smittsomme sykdommene, de kjenner ingen landegrenser, sa hun.

Krig krever brutale prioriteringer

Mot slutten av innlegget tok Lofthus for seg scenarioet krig, der helsesektoren må kunne dekke sivile behov, norske militære behov og allierte styrker samtidig.

– Kapasiteten som trengs er ganske stor, sa hun.

Hun understreket at dette krever tydelig planlegging, prioritering og samarbeid med Forsvaret.

– Hva må nedprioriteres? Hva må vente? Hvordan kan vi ha planer for at vi også må øke kapasiteten noe? spurte Lofthus.

– Prioritering helt avgjørende

Avslutningsvis understreket helsedirektøren betydningen av tillit, planverk og øvelse.

– Tillit er avgjørende, sa hun, og viste til erfaringene fra pandemien: 

– Befolkningen nikket og bukket og fulgte etter. Det hadde ikke gått uten tillit.

Hun avsluttet med et tydelig budskap til helseledere på alle nivåer:

– Så blir prioritering helt avgjørende, og det må vi snakke om. Og så er det øvelse, øvelse og øvelse som gjelder.