Forsvarets sanitetssjef: – Krig er en folkehelsekatastrofe

HELSELEDERFORUM, OSLO (HealthTalk): Krig kan ramme Norge, og konsekvensene for helsevesenet vil være omfattende. 

Det var hovedbudskapet fra sjef for Forsvarets sanitet, Petter Iversen, da han møtte landets helsetopper på Helselederforum på Hotel Bristol fredag.

– Krig er en folkehelsekatastrofe, sa Iversen.

Han beskrev en sikkerhetspolitisk situasjon som er vesentlig mer alvorlig enn på mange tiår.

– Verden er dessverre i ferd med å gå litt av hengslene, og vi står i en situasjon vi ikke har stått i på veldig, veldig mange år, sa han, og viste til krigen i Europa og utviklingen siden Russlands invasjon av Ukraina.

Iversen minnet om statsminister Jonas Gahr Støres nyttårstale.

Helsedirektøren: – Vi kommer til å måtte prioritere, og vi kommer til å måtte dra ned aktivitet

– Vi må være forberedt på at krig kan ramme Norge, sa han.

Barn rammes daglig

For å vise krigens konsekvenser viste Iversen til bombingen av barnesykehuset i Kyiv i 2024 og trakk fram situasjonen for barn i Ukraina.

– UNICEF sier at rundt 16 ukrainske barn blir drept eller skadet hver dag som følge av krigshandlinger, siden invasjonen startet i 2022, sa han.

Også blant voksne er tapstallene enorme.

– Wall Street Journal skrev for noen måneder siden at mer enn én million mennesker er drept eller skadet i denne krigen, sa Iversen.

NATO stiller krav til helseberedskap

Ifølge sanitetssjefen er helseberedskap en kjerne i NATOs forventninger til medlemslandene, også gjennom den mindre kjente artikkel 3.

– Det innebærer blant annet evne til å håndtere masseskader – opptil 1 000 skadde eller syke per dag – over mange dager på rad, sa han.

Dette er en del av kravene til samfunnets motstandsdyktighet.

– Helseberedskap er helt sentralt i motstandsdyktighet, sa Iversen, og pekte på at dette må ses i sammenheng med tilgang til rent vann, mat og fungerende kommunikasjon.

Sivil side bærer hovedtyngden

Selv om Forsvaret har egne helseressurser, er det det sivile helsevesenet som utgjør hoveddelen av beredskapen.

– Den største delen av helseberedskapen ligger på sivil side. Forsvarets egne helseressurser er relativt små, sa han.

Helseberedskap er ifølge Iversen en sentral del av totalforsvaret.

– Motstandskampen består ikke bare av militære styrker. Totalforsvaret skal utgjøre vår samlede forsvarsevne, og helseberedskap er en helt sentral pilar, sa han.

Psykisk belastning og nye skader

Iversen pekte på at krig gir langt mer enn akutte skader.

– Antall traumer vil øke. Vi vil se flere infeksjoner, økt antibiotikaresistens, forverring av kroniske sykdommer, CBRN (Kjemiske, Biologiske, Radiologiske og Nukleære trusler red.anm.)-trusler og psykisk stress, sa han.

Erfaringene fra Ukraina viser også store psykiske belastninger blant soldater.

– Rundt 15 prosent må tilbake fra fronten etter noen uker fordi den psykiske belastningen blir for stor, sa Iversen, og la til at mange kan returnere etter riktig oppfølging.

Geografiske utfordringer i nord

NATOs krav til rask kirurgisk behandling er krevende i norsk geografi.

– NATOs retningslinjer sier stabiliserende behandling innen én time, skadebegrensende kirurgi innen to timer og oppfølgingskirurgi innen fire timer, sa han.

I Finnmark er dette vanskelig å oppnå.

– Hvis kamphandlinger skjer i Øst-Finnmark, tar det tolv timer å frakte pasienter fra Kirkenes til Tromsø – under ideelle forhold, sa Iversen.

Må tenke annerledes

Konsekvensen er ifølge sanitetssjefen at dagens løsninger ikke er tilstrekkelige.

– Vi kan ikke bare strekke ressursene litt. Vi må tenke helt annerledes om hvordan vi bruker landets samlede helseressurser, sa han.

Han pekte på behov for alternative transportformer.

– Vi må bruke sjøveien, buss, tog og løsninger vi i liten grad bruker i dag, og vi må kunne flytte pasienter sørover og ut av landet, sa Iversen.

– Mental beredskap er avgjørende

Avslutningsvis understreket han betydningen av felles forståelse mellom sivile og militære aktører.

– Det viktigste er at vi ser de samme truslene og forstår verden likt. Den mentale beredskapen er helt avgjørende, sa han.

Han oppfordret helsesektoren til å bruke tiden framover godt.

– Vi må bruke året som kommer til å planlegge sammen, forberede oss sammen og øve sammen for et trygt Norge, sa Iversen.