Kritiserer svak metodevurdering til tross for Litfulo-ja i Beslutningsforum
Litfulo-saken har avdekket en systemsvikt i arbeidet med metodevurderinger i Nye metoder, mener sjefsøkonom Oddvar Solli i Pfizer Norge. Nå ber han om konkrete endringer.
Publisert
Sist oppdatert
Mandag vedtok Beslutningsforum å innføre Litfulo (ritlecitinib) som behandling av alvorlig hårtap hos pasienter med alopecia areata. Både Alopeciaforeningen og Pfizer, selskapet bak legemidlet, har uttrykt glede over den kommende innføringen.
Samtidig er Pfizer sterkt kritisk til prosessen i forkant av beslutningen, og mener metodevurderingen er for svak.
DMP slår imidlertid tilbake, og enhetsleder Anette Grøvan peker på at dokumentasjonen knyttet til pasientenes livskvalitet på gruppenivå er «svært mangelfullt dokumentert.
– Svakt og uegnet som beslutningsgrunnlag
I et intervju med HealthTalk retter Oddvar Solli, leder for helseøkonomi i Pfizer Norge, kritikk mot Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og arbeidet med metodevurderingen i saken.
– Tidsbruken i denne saken bør vekke oppsikt, sier Solli, som peker på at det nærmer seg to år siden Litfulo først ble foreslått metodevurdert.
Pfizers sjefsøkonom peker på at det ligger en leverandørkommentar bakerst i DMPs metoderapport, der Pfizer har redegjort for deres mening om rapporten.
– Der står det akkurat hva vi mener: Metodevurderingen til DMP er svak og uegnet som beslutningsgrunnlag, sier han.
– Fanger ikke opp psykososiale belastninger
Litfulo-saken illustrerer en grunnleggende utfordring ved dagens metodevurderingssystem: Standardmodellen er utviklet for sykdommer med tydelige harde endepunkter som totaloverlevelse og progresjonsfri overlevelse.
Selv om Litfulo nå blir tilgjengelig for pasienter, mener Solli at saken illustrerer behovet for et mer pragmatisk metodevurderingsarbeid i møte med behandlinger som skiller seg ut — særlig for sykdommer der livskvalitet og sosial funksjon er de mest relevante endepunktene.
– Standardmetoden har her ikke klart å fange opp de psykososiale belastningene ved å ha alopecia areata, sier han.
Han viser også til at også kliniske eksperter og Alopeciaforeningen har pekt på dette, og mener manglende vektlegging av slike innspill har bidratt til et svakere beslutningsgrunnlag.
– I DMPs rapport kan man se innspillene fra kliniske eksperter og pasienter. Men det ser ikke ut som det er tillagt noen vekt, og det har ikke funnet sin vei til konklusjonen, sier Solli.
Han mener dette handler ikke bare om Litfulo, men om at metodevurderingssystemet må klare å håndtere sykdommer som ikke passer inn i standardmodellen.
Kritiserer «lukket dør» når rapporten går videre
Solli mener utfordringen ikke bare ligger i metodvurderingens innhold, men i selve prosessen etter at metodevurderingen er levert: Når DMP har sendt fra seg rapporten og saken går videre i Nye metoder, finnes det få eller ingen arenaer for videre faglig diskusjon.
– Da er den døra lukket. Og da går tiden, sier han.
Han mener dette kan skape en «følgefeil» i systemet:
– Dersom en metoderapport har stor usikkerhet, blir hele løpet videre mer tidkrevende. Men vi har ikke mekanismer for å spisse eller forbedre grunnlaget før beslutning. Det viser hvor vanskelig og tidkrevende prosessen blir, sier han.
Vil ha mer dialog – og et fast «mellommøte»
Ifølge Solli er løsningen ikke en full omlegging av systemet, men mer dialog med DMP før rapporten ferdigstilles og sendes til Nye metoder.
Han peker på at Pfizer tidligere har tatt til orde for et mer formalisert «mellommøte» i metodevurderingsprosessen der relevante aktører som firma, klinikere og DMP samles.
– DMP må stille seg spørsmålet om rapporten er egnet som beslutningsgrunnlag, eller om det er en helgardering med altfor brede intervaller – og da tenke på hvordan en beslutningstaker skal forholde seg til det, sier han.
