Industrien vil nesten doble terskelverdien – advarer om at Norge kan havne bakerst i køen for nye medisiner
Terskelverdien for nye medisiner har stått stille i ti år. Nå vil legemiddelindustrien heve den fra dagens 275 000 til så mye som 500 000 kroner per QALY. LMI hevder at en slik økning vil gi pasientene raskere tilgang til nye behandlinger – og advarer samtidig om at Norge kan havne bakerst i køen dersom betalingsviljen ikke økes.
Publisert
Sist oppdatert
I et leserinnlegg i Dagens Medisin argumenterer Jens Torup Østby, direktør for markedstilgang i Bristol Myers Squibb, og Barbara Suter, leder for pasienttilgang i LMI, for at dagens terskelverdi ikke lenger er bærekraftig.
Krever betydelig økning: – Terskelverdien har mistet sin realverdi
De peker på at terskelverdien ikke har vært justert siden rundt 2015, samtidig som pris- og kostnadsnivået i helsetjenesten har økt år for år. Dermed har det de kaller «verdien av et godt leveår» blitt svekket.
Vil øke til 350 000–380 000 kroner – og åpner for opptil 500 000
I kronikken tallfester industrien for første gang hvilke nivåer de mener er nødvendige.
Gjennom egne beregninger foreslår LMI å øke terskelverdien til 350 000–380 000 kroner i 2025 – en økning på 27–38 prosent fra dagens nivå.
Men industrien peker også på at terskelverdien, basert på internasjonale studier, i teorien kan være så høy som 500 000 kroner per QALY. Det tilsvarer nesten en dobling av dagens betalingsvillighet.
Slike tall ligger langt over dagens praksis og representerer et markant kursendringsforslag i norsk prioriteringspolitikk.
Hevder høyere terskel ikke vil sprenge budsjettene
Til tross for den kraftige økningen, mener LMI at budsjetteffekten vil være begrenset. De peker på tre hovedgrunner:
1. Terskelverdien er et tak – ikke den faktiske prisen
Selv når et legemiddel er vurdert som kostnadseffektivt, handler staten inn behandlingene til langt lavere priser gjennom anbud, forhandlinger og rabatter. Etter patentutløp faller prisene ytterligere.
2. De fleste beslutningene fattes uten bruk av terskelverdi
Rundt 70 prosent av avgjørelsene i Nye Metoder baseres på prissammenligning, ikke på helseøkonomiske modeller. Det betyr at terskelverdien påvirker et mindretall av sakene.
3. Demografi – ikke nye legemidler – driver kostnadene
LMI viser til at legemiddelutgiftene som andel av helsebudsjettet har vært tilnærmet stabile over tid. Nye medisiner utgjør ifølge industrien en liten del av veksten, mens aldrende befolkning er hoveddriveren.
Foreslår årlig automatisk justering
For å unngå at terskelverdien igjen sakker akterut, foreslår LMI at den justeres automatisk i takt med pris- og produktivitetsutviklingen i helsetjenesten:
Prisvekst (KPI) – produktivitetsvekst = ny terskelverdi
Siden produktivitetsveksten i helse- og omsorgssektoren historisk har vært nær null, vil modellen innebære at terskelverdien følger prisveksten i samfunnet.
Dette bryter klart med dagens statiske praksis, som industrien mener har undergravd prioriteringssystemets relevans.
Advarer: – Norge kan bli mindre attraktivt for legemiddelfirmaer
I kronikken retter Østby og Suter også en tydelig advarsel til norske helsemyndigheter. De skriver at det blir stadig vanskeligere å overbevise internasjonale selskaper om at Norge er et attraktivt marked når betalingsviljen står stille.
«Det blir tøffere å overbevise våre internasjonale arbeidsgivere om at det norske prioriteringssystemet er rimelig, etter hvert som realverdien av det vi tilbyr – gode leveår – svekkes.»
Budskapet er klart: Norge risikerer senere tilgang til nye legemidler dersom betalingsviljen oppfattes som for lav.
Særlig små land er sårbare, fordi de ofte kommer langt bak større markeder når nye produkter lanseres. Dersom Norge i tillegg er kjent for stram betalingsvilje, kan tidlig tilgang og kliniske studier i Norge bli mindre attraktive.
Politisk bakteppe: Regjeringen skal snart ta stilling
Stortinget bestilte i høst en vurdering av terskelverdien, og DMP arbeider nå med sitt forslag til regjeringen. Denne vurderingen blir avgjørende for fremtidig norsk legemiddelpolitikk. Områdedirektør Einar Andreassen bekrefter overfor HealthTalk at direktoratet vil levere sin rapport til Helse- og omsorgsdepartementet den 30. Desember.
At industrien nå kommer på banen med tydelige tall, økonomiske argumenter og en automatisk justeringsmodell, skjer med presis timing: akkurat når de politiske beslutningstakerne skal stake ut kursen for de neste ti årene.
