I den offentlige debatten blir legemiddelutgiftene ofte framstilt som en voksende og stadig mer belastende kostnadspost. Tallene i den nye rapporten fra Oslo Economics, som er finansiert av Bristol Myers Squibb, tegner et annet bilde: Legemiddelutgiftene har ligget stabilt på mellom 5,4 og 5,7 prosent av de totale offentlige helseutgiftene siden 2017.
Det betyr at selv om staten i 2024 brukte rundt 25 milliarder kroner (ekskl. mva.) på legemidler, har denne kostnaden ikke tatt en større del av de samlede helseutgiftene de siste årene.
I dag fordeles finansieringsansvaret omtrent likt mellom folketrygden og spesialisthelsetjenesten – en markant endring fra 2013, da sykehusene stod for to tredjedeler av den offentlige legemiddelregningen.
Det er ikke prisene som drar opp kostnadene
Rapportens kanskje tydeligste budskap er at økte legemiddelpriser ikke er hoveddriveren bak veksten i de offentlige utgiftene. I stedet peker analysen mot kraftig vekst i bruken av legemidler.
Mellom 2013 og 2024 økte antallet utleverte definerte døgndoser (DDD) med 48 prosent – fra 2,3 til 3,4 milliarder. Samtidig har flere nordmenn blitt legemiddelbrukere: I 2013 hentet 69 prosent av befolkningen ut minst én reseptbelagt medisin. I 2024 var andelen 75 prosent.
I tillegg har hver enkelt pasient økt forbruket. Gjennomsnittlig antall DDD per pasient har gått fra 646 til 810 i perioden.
Når Oslo Economics analyserer hva som driver veksten i legemiddelbruken, viser tallene at:
22 prosent skyldes befolkningsvekst og aldring
28 prosent skyldes økt forbruk per person
Resten handler om nye og bedre behandlingstilbud.
– Det har lenge vært en ulik virkelighetsforståelse av hvordan legemiddelutgiftene faktisk utvikler seg. Oslo Economics har gjort en grundig jobb og levert en svært transparent rapport som rydder opp i dette bildet. Den viktigste innsikten er at befolkningsendringer – ikke legemiddelprisene – er den klart største driveren for utgiftsveksten. Vi ønsker at dette skal bli en årlig rapport, slik at debatten kan baseres på et felles og oppdatert faktagrunnlag, sier Jens Torup Østby direktør for markedstilgang og myndighetskontakt i Bristol Myers Squibb (BMS) Norge, som har bestilt rapporten.
Hvorfor prisene har vært stabile i Norge
At prisene ikke driver kostnadsveksten, skyldes ikke bare endret legemiddelbruk – men også at Norge har flere kraftige mekanismer som holder prisnivået nede. Den norske betalingsvilligheten ligger fortsatt på 275 000 kroner per QALY, et nivå som har stått uendret siden rundt 2015, til tross for betydelig lønns- og kostnadsvekst i helsetjenesten. Det innebærer i praksis at nye legemidler må prises lavere for å kunne innføres i dag enn for ti år siden.
I tillegg møter industrien svært tøffe prisforhandlinger gjennom Legemiddelverket og Sykehusinnkjøp. Norge praktiserer dessuten anbud på patenterte legemidler, en ordning som er uvanlig internasjonalt – og som presser prisene ytterligere ned. Også off-label bruk av rimeligere alternativer, særlig innen kreft og immunologi, bidrar til å holde kostnadsveksten i sjakk.
Til sammen forklarer dette hvorfor prisnivået på legemidler i Norge er blant Europas laveste, og hvorfor prisene ikke kan være hovedforklaringen på veksten i de offentlige legemiddelutgiftene.
Folketrygden står for den største utgiftsveksten
Den mest markante økningen finner rapporten på blåreseptordningen. Folketrygdens utgifter til legemidler har økt fra 5,4 milliarder kroner i 2013 til 13,3 milliarder i 2024, justert for prisvekst.
Her er forklaringen sammensatt:
flere legemidler er blitt inkludert på blå resept
flere pasienter lever lenger med kronisk sykdom
nye behandlingsalternativer gir flere mulighet til behandling i primærhelsetjenesten
Til tross for denne veksten utgjør legemidler fortsatt bare rundt 2,5 prosent av folketrygdens samlede utgifter.
Sykehusenes legmiddelkostnader vokser moderat
I spesialisthelsetjenesten er bildet et annet. Når man korrigerer for at en rekke legemidler de siste årene er overført fra folketrygden til H-resept, er veksten beskjeden: Sykehusenes legemiddelutgifter har økt 13 prosent siden 2013 i faste 2024-kroner.
Legemidler utgjør nå omtrent 6 prosent av sykehusenes totale driftskostnader – et nivå som har ligget stabilt de siste fem årene. Til sammenligning står lønn for omtrent halvparten av driftskostnadene.
Store endringer i hvilke sykdommer det brukes mest på
Rapporten viser også tydelige forskyvninger i hvilke terapiområder som driver kostnadene.
Sjeldne sykdommer vokser kraftig
På H-resept har kostnadene til legemidler for sjeldne sykdommer økt fra 4 prosent av totalen i 2017 til 22 prosent i 2023. Samtidig har utgiftene til MS-legemidler falt betydelig i både andel og kroner. HIV-forebygging og -behandling har dukket opp som et nytt og voksende kostnadsområde.
Sykehus: Kraftig vekst for kreftlegemidler
I sykehusene er det kreftbehandling som dominerer utviklingen. Kreftlegemidler stod for 26 prosent av sykehusenes legemiddelutgifter i 2013. I 2023 var andelen 40 prosent.
Særlig PD1/PDL1-hemmere - også kalt immunterapi - står bak veksten, med sterke utslag i perioden 2016–2021. De siste par årene har kostnadene stabilisert seg, mens flere pasienter samtidig får tilgang til behandlingene.
Kommunenes legemiddelbruk – fortsatt et blindfelt
Rapporten peker også på et av de store hullene i offentlig statistikk: Kommunenes legemiddelforbruk. SSB anslår at kostnadene er under 1 milliard kroner, men det finnes i dag ingen systematisk offentlig statistikk.
Det gjør dette kostnadsområdet til et av de minst belyste i legemiddelpolitikken.
Et faktagrunnlag for en mer presis debatt
Rapporten fra Oslo Economics er blant de mest omfattende og metodisk transparente oversiktene som er lagt frem om norske legemiddelutgifter. Ved å justere for inflasjon, endringer i budsjettansvar og økt forbruk, gir den et mer nyansert bilde enn det debatten ofte gjenspeiler.
Funnene peker tydelig i én retning: Legemiddelutgiftene har økt, men ikke fordi prisene har skutt i været – de har økt fordi flere nordmenn lever lenger, får mer behandling, og har tilgang til flere moderne legemidler.
