Frich: Bare 16 søknader i tilgangsordningen i 2025 – tror ordningen er for lite kjent

Da tilgangsordningen for individuell tilgang til legemidler ble innført i april i fjor, ble den omtalt som en ny «sjanse» for pasienter som ikke får tilgang til nye legemidler gjennom Beslutningsforum. I utgangspunktet forventet myndighetene et langt høyere volum enn det ordningen har levert så langt.

Nå erkjenner Jan Frich, administrerende direktør i Helse Midt-Norge og leder i Beslutningsforum, at antallet søknader har vært lavere enn forventet. I en fersk pressemelding skriver Nye metoder at det kom 16 søknader i 2025.

– Derfor går vi nå bredt ut for å opplyse om denne ordningen og muligheten for å kunne søke, sier Frich i pressemeldingen. 

Han opplyser ikke hvor mange av søknadene som er blitt innvilget. Da HealthTalk omtalte ordningen i november, var det kommet 12 søknader: Ni gjaldt pasienter som hadde fått nei i Beslutningsforum, og bare tre søknader var innvilget.

Handler om kjennskap - ikke for strenge krav

Frich peker altså på lav kjennskap som en sannsynlig hovedforklaring på underbruken. Det står i kontrast til kritikk som har kommet fra flere hold siden ordningen ble etablert, der det er blitt hevdet at terskelen er for høy og kriteriene for uklare.

Allerede i september i fjor sa generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen til HealthTalk at altfor få får hjelp, og at ordningen stiller for strenge krav.

Og i et intervju med HealthTalk har Andreas Stensvold, fagdirektør ved Sykehuset Østfold og medlem i den interregionale vurderingskomiteen som vurderer søknadene, kritisert både prosess og begrepsbruk.

– Tilgangsordningen for legemidler byr på tungvinte prosesser så langt, uklare begreper og manglende digital infrastruktur, sa Stensvold.

«Klinisk eksepsjonell» – presisering fra Frich

Et sentralt vilkår for å få innvilget behandling gjennom ordningen er at pasienten vurderes som «klinisk eksepsjonell». Det betyr i praksis at pasienten må skille seg vesentlig fra pasientgruppen som lå til grunn da Beslutningsforum sa nei til å innføre behandlingen.

I pressemeldingen forsøker Frich å avgrense hva «eksepsjonell» betyr – og hva det ikke betyr.

Fagdirektør om tilgangsordningen: – Tunge prosesser og uklare begreper

Han understreker at begrepet ikke handler om hvor vanlig eller sjelden sykdommen eller tilstanden er. Det avgjørende er om alvorlighet eller nytte avviker vesentlig for en enkeltpasient, slik at forventet nytte kan stå i et rimelig forhold til kostnadene, selv om dette ikke er tilfelle for pasientgruppen som helhet.

Frich viser også til tre forhold som kan inngå i vurderingen: om sykdommen er vesentlig mer alvorlig enn for gruppen, om nytten av behandlingen er vesentlig høyere enn for gruppen, eller om pasienten ikke kan bruke innførte alternativer og dermed i realiteten står uten behandlingsmuligheter.

Uenighet om hvor krevende prosessen er

Nye metoder har tidligere avvist kritikk om at søknadsprosessen er for krevende. Ulrich Spreng, fagdirektør i Helse Sør-Øst og representant for Nye metoder, sa til HealthTalk at han ikke vet hvorfor volumet er så lavt – og viste til at sekretariatet hadde sendt ut en spørreundersøkelse til relevante klinikere og fagdirektører for å kartlegge kjennskap og syn på ordningen.

Det er samme spor Frich nå følger opp i pressemeldingen: lavt volum skal kartlegges, og det viktigste tiltaket som varsles er å gjøre ordningen bedre kjent. Hvordan dette konkret skal gjøres, sier han ikke noe om.

«Innsyn i praksis»: HealthTalk fikk bare delvis innsyn

HealthTalk har også forsøkt å få innsyn i hvordan tilgangsordningen fungerer i praksis – blant annet i de innsendte søknadene og begrunnelsene for innvilgelser og avslag. Nye metoder avslo to ganger og viste til taushetsplikt og risiko for tilbakeføring til enkeltpasienter.

«Helseminister Vestre lovet håp – systemet leverer taushet»

Først etter klage til Helse- og omsorgsdepartementet fikk HealthTalk delvis innsyn. Innsynet omfattet imidlertid bare utgående brev fra Nye metoder til helseforetakene med kort informasjon om medhold eller avslag, ikke selve søknadene eller vurderingskomiteens begrunnelser.

Kan avslås lokalt dersom kriterier og kostnadseffektivitet ikke er oppfylt

Frich understreker at dersom prioriteringskriteriene ikke er oppfylt, eller behandlingen ikke vurderes som kostnadseffektiv, kan sykehuset eller helseforetaket avslå søknaden.

Samtidig står forventningsgapet fast: Ordningen ble lansert som en «sikkerhetsventil», men har så langt hatt et volum langt under det myndighetene anslo.

Hvor mange av de 16 søknadene i 2025 som endte med innvilgelse, fremgår ikke av pressemeldingen. Nye metoder opplyser at resultatene fra spørreundersøkelsen om ordningen nå er under gjennomgang.