Fører lønns- og prisvekst til færre helsetjenester?

Lønnskostnader for helsepersonell utgjør ca 60% av budsjettet til spesialisthelsetjenesten. De anslås å øke med omtrent 4% i 2027. Betyr dette at vi må kutte i andre  helsetjenester slik som  rehabiliteringstenester, psykisk helse, eller fødetilbud og mer med tilsvarende beløp? Neppe. 

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng (Ap) sier til NRK at legemiddelbudsjettet vil øke med 4 prosent, dersom vi øker terskelverdien til 40 prosent, og dette vil føre til et dårligere tilbud av øvrige helsetenester. I argumentet overser han både effekten av inflasjon og inntektsøkninger. 

At en økning i terskelverdien kan innebære at vi måtte betale mer for de “samme” legemidlene i fremtiden kan stemme - vel og merke etter flere år. Derimot er det tendensiøst å hevde at tilsvarende beløp må reduseres fra andre helsetjenester som for eksempel rehabiliteringstjenester, psykisk helse, fødetilbud eller oppfølging av kronikere. Skulle man fulgt samme argumentasjon som Bekeng og Helse- og omsorgsdepartementet, kan man si at siden lønningene for sykepleiere går opp med omtrent 4% i 2027, vil dette bety at tilsvarende beløp må reduseres fra de nevnte helsetilbudene. 

I sin argumentasjon ser departementet bort fra inntektssiden. Samtidig som prisene for varer og tjenester har økt, har man også fått en inntektsøkning. For den norske stat og for helsetjenesten, forventes det en inntektsøkning i 2027. Det er kun en situasjon hvor regjeringen sier at helsevesenet ikke får kompensasjon for økt lønns- og prisvekst, at et reelt bortfall av øvrige helsetjenester vil tvinges frem.  

Videre ser også Bekeng i sin argumentasjon bort fra den generelle inflasjonen i Norge, og at alt annet blir dyrere. Per i dag vokser kostnaden for lønninger og øvrige tjenester med omtrent 3-4% årlig. At legemiddelbudsjettet har økt med 4% etter flere år, gjør det ikke mindre effektivt å investere i legemidler. 

Det er heller ikke de “samme” legemidlene vi vil måtte betale mer for i fremtiden. Økt terskelverdi vil ikke ha tilbakevirkende kraft. Allerede innførte legemidler øker ikke i pris og kostnader som følge av økt terskelverdi. Videre er det kun en mindre andel legemidler som vurderes opp mot terskelverdien.  

En praksis hvor man ikke tillater vekst i kostnader for legemidler på tilsvarende vilkår, fører til en vridningseffekt til fordel for økt bruk av helsepersonell, investeringer i bygg og øvrige varer og tjenester. Med ulike vilkår, hvor terskelverdien for gode leveår ikke er justert for pris- og kostnadsvekst på 10 år, vil trenden med dårligere tilgang til nye legemidler for norske pasienter forverres ytterligere. Politikerne står nå til ansvar for om dette er en ønsket utvikling.