Blodprøve avslørte behandlingsresistens før kreften vokste: – Et veldig spennende prinsipp

Nye resultater fra fase III-studien SERENA-6 viser at en blodprøve kan oppdage behandlingsresistens hos pasienter med hormonreseptorpositiv (HR-positiv), HER2-negativ avansert brystkreft før sykdommen blir synlig på røntgenbilder. Studien kan bane vei for en ny måte å følge opp pasientene på, mener brystkreftekspert Bjørn Naume. – Dette er et veldig spennende prinsipp som kan endre hvordan vi følger opp brystkreftpasienter, sier han.

Publisert

Resultatene ble presentert på ASCO og viser at pasienter som byttet til den nye østrogenreseptor-nedbryteren (SERD) camizestrant ved påvist ESR1-mutasjon, oppnådde lengre sykdomskontroll enn pasienter som fortsatte standardbehandling.

Få mer helsejournalistikk rett i innboksen!

Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få de viktigste sakene våre rett i innboksen.
👉 Meld deg på her!

Oppdaget resistens før sykdomsprogresjon

Aromatasehemmere er en grunnpilar i behandlingen av HR-positiv brystkreft. Over tid kan imidlertid kreftcellene utvikle ESR1-mutasjoner – genetiske endringer i østrogenreseptoren som gjør svulsten mindre følsom for hormonbehandling.

Bjørn Naume mener SERENA-6-studien kan bane vei for en ny måte å følge opp pasienter med metastatisk brystkreft på. Foto: HealthTalk

I SERENA-6 ble pasienter som fikk førstelinjebehandling med aromatasehemmer og CDK4/6-hemmer regelmessig overvåket med analyser av sirkulerende tumor-DNA (ctDNA) i blodet. Dersom en ESR1-mutasjon ble oppdaget før radiologisk sykdomsprogresjon, ble pasientene randomisert til enten å bytte aromatasehemmeren til camizestrant eller fortsette dagens behandling.

– Prinsippet i SERENA-6 er meget interessant. Vi vet at mange pasienter som får standardbehandling med aromatasehemmer og CDK4/6-hemmer etter hvert utvikler mutasjoner som gjør kreftcellene motstandsdyktige mot behandlingen. Hvis vi kan finne dette tidlig, kan vi potensielt opprettholde en mer langvarig effekt av hormonbehandling i førstelinje, og dermed utsette behovet for annen behandling – kanskje også cellegift, sier Bjørn Naume, professor og overlege ved Oslo universitetssykehus.

Gevinsten varte også videre i behandlingsforløpet

Studien inkluderte 315 pasienter. Etter en median oppfølgingstid på 23,5 måneder var median progresjonsfri overlevelse 2 (PFS2) 25,7 måneder i gruppen som fikk camizestrant og CDK4/6-hemmer, sammenlignet med 19,1 måneder hos pasientene som fortsatte med aromatasehemmer og CDK4/6-hemmer.

Dette tilsvarte en 37 prosent reduksjon i risikoen for progresjon etter påfølgende behandling eller død.

Forskerne rapporterte også at tiden til behov for kjemoterapi eller antistoff-legemiddelkonjugater (ADC) ble forlenget. Samtidig ble forverring av livskvalitet utsatt.

De tidligere rapporterte PFS-resultatene holdt seg også ved lengre oppfølging. Etter 30 måneder var 30,4 prosent av pasientene som fikk camizestrant fortsatt uten sykdomsprogresjon, mot 2,7 prosent i kontrollgruppen.

Vil se totaloverlevelsesdata

Naume understreker at det fortsatt gjenstår viktige spørsmål.

– Det vi fortsatt ikke vet, er om man ville fått tilsvarende effekt dersom man ventet med å gi camizestrant til pasienten hadde fått en reell progresjon. Noe av poenget med studien er nettopp å unngå et manifest tilbakefall. Dette er et veldig spennende prinsipp, men noen spørsmål vil først bli avklart når vi får totaloverlevelsesdata, sier han.

Ved analysetidspunktet var totaloverlevelsesdataene fortsatt umodne. Det ble observert en numerisk fordel for camizestrant (hazard ratio 0,87), men forskjellen var ikke statistisk signifikant.

Mener Norge er godt rustet

Et sentralt spørsmål er hvor realistisk det er å innføre regelmessig ctDNA-testing i norsk klinisk praksis dersom behandlingsstrategien blir en del av standardbehandlingen.

Her er Naume optimistisk.

– Dette er noe vi ønsker å få tilgjengelig. Slike legemidler krever at vi faktisk gjør ctDNA-testing i blod, som er det beste stedet å lete etter disse mutasjonene. Det har vi allerede diskutert, og gjennom InPreD- og IMPRESS-miljøene har sykehusene både kompetanse og tilgang til analysemetodene. Jeg oppfatter derfor ikke dette som en stor utfordring, sier han.

Han mener utviklingen illustrerer hvorfor molekylær diagnostikk blir stadig viktigere i kreftbehandlingen.

– Det er disse tingene som gjør at det er viktig å ha analyseverktøyene på plass, sier Naume.

Kan bane vei for mer persontilpasset behandling

SERENA-6 er den første fase III-studien som viser at behandling kan endres på grunnlag av molekylære funn i blodet før sykdommen viser tegn til progresjon på bildediagnostikk.

Dersom resultatene bekreftes med lengre oppfølging, kan studien bidra til å etablere ctDNA-monitorering som et nytt verktøy for å styre behandlingen av pasienter med HR-positiv, HER2-negativ metastatisk brystkreft.

Powered by Labrador CMS