NYHETSANALYSE
Kina har blitt den nye motoren i global kreftinnovasjon
Stadig flere av de mest lovende kreftlegemidlene til vestlige legemiddelgiganter kommer nå fra Kina.
Publisert
Tidligere dro vestlige legemiddelselskaper til Kina for å produsere medisiner billigere. Nå drar de dit for å finne morgendagens kreftlegemidler.
På årets ASCO-kongress i Chicago kommer utviklingen tydelig til syne. Flere av de mest omtalte legemidlene er opprinnelig utviklet av kinesiske biotekselskaper, men utvikles nå videre gjennom milliardavtaler med noen av verdens største amerikanske og europeiske legemiddelkonsern.
Blant de tydeligste eksemplene er sacituzumab tirumotecan (sac-TMT), pumitamig og ivonescimab – legemidler som viser hvordan Kina på få år har gått fra å være en viktig produsent av legemidler til å bli en stadig viktigere kilde til medisinsk innovasjon.
Utviklingen markerer et historisk skifte i den globale legemiddelindustrien.
Farmagigantene vender blikket mot Kina
Ifølge analyseselskapet DealForma involverte om lag halvparten av de største lisensavtalene innen legemiddelutvikling så langt i år et legemiddel utviklet i Kina. For bare få år siden var slike avtaler nærmest fraværende.
Samtidig ville det inntil nylig vært nærmest utenkelig at noen av de mest spennende kreftlegemidlene på verdens største kreftkongress skulle være utviklet i Kina.
I dag er situasjonen en annen.
MSD (som heter Merck i USA), Bristol Myers Squibb, BioNTech, Pfizer og flere andre globale legemiddelgiganter har de siste årene inngått milliardavtaler med kinesiske biotekselskaper for å sikre seg rettighetene til nye kreftlegemidler.
Tidligere ble Kina først og fremst sett på som et sted for produksjon og kostnadseffektiv utvikling. Nå har landet blitt et av verdens viktigste steder å lete etter nye molekyler.
For mange amerikanske og europeiske selskaper handler ikke lenger Kina om billig arbeidskraft. Det handler om tilgang til innovasjon.
Fra kopimedisin til kreftgjennombrudd
Kina har lenge hatt et rykte for å utvikle såkalte «me-too»-legemidler – medisiner som ligner eksisterende behandlinger.
Men de siste årene har flere kinesiske selskaper beveget seg langt utover dette.
Landet har utviklet en sterk posisjon innen blant annet:
Antistoff-legemiddelkonjugater (ADC-er)
Bispesifikke antistoffer
Immunterapi
Celleterapi
Flere av disse teknologiene konkurrerer nå direkte mot behandlinger utviklet av selskaper som MSD, Roche og Bristol Myers Squibb.
ASCO 2026 gir flere eksempler på denne utviklingen.
Sac-TMT: MSDs kinesiske storsatsing
Et av de mest omtalte legemidlene på årets kongress er sacituzumab tirumotecan (sac-TMT), en målrettet cellegift (ADC) utviklet av kinesiske Kelun-Biotech.
MSD kjøpte de globale rettighetene utenfor Kina gjennom en milliardavtale og har siden gjort legemidlet til en sentral del av selskapets onkologiske satsing.
På ASCO ble det presentert nye data som viser at sac-TMT kombinert med MSDs egen immunterapi pembrolizumab gir betydelige gevinster hos pasienter med avansert ikke-småcellet lungekreft: Kombinasjonen reduserte risikoen for progresjon eller død med 65 prosent i førstelinjebehandling av avansert ikke-småcellet lungekreft.
For få år siden ville et slikt legemiddel trolig vært utviklet i USA eller Europa. Nå kommer innovasjonen fra Kina, mens et amerikansk selskap står for den globale kommersialiseringen.
Pumitamig: Neste generasjon immunterapi
Et annet eksempel er pumitamig, et bispesifikt antistoff utviklet av kinesiske Biotheus.
Legemidlet retter seg samtidig mot PD-L1 og VEGF-A og representerer en ny generasjon immunterapi som forsøker å kombinere flere virkningsmekanismer i ett molekyl. Hensikten er å kombinere immunaktivering med hemming av VEGF-drevet immunsuppresjon og blodkardannelse i tumorens mikromiljø.
Kombinasjonen av immunterapi og VEGF-hemming er ikke ny i lungekreft, men pumitamig skiller seg fra tidligere strategier ved at begge mekanismene er samlet i ett molekyl.
Potensialet var så interessant at BioNTech og Bristol Myers Squibb valgte å inngå samarbeid om videre utvikling.
På ASCO ble det presentert nye data som viser at teknologien kan utfordre dagens etablerte immunterapier, ikke minst pembrolizumab (Keytruda) - verdens mestselgende legemiddel.
Også her er mønsteret det samme: Innovasjonen oppstår i Kina, mens globale selskaper bringer teknologien videre til internasjonale markeder.
Ivonescimab: Symbolet på Kinas gjennombrudd
Det kanskje tydeligste symbolet på Kinas nye rolle i global kreftinnovasjon er likevel ivonescimab.
Legemidlet ble utviklet av kinesiske Akeso Biopharma og er allerede godkjent og i salg i Kina. Det amerikanske selskapet Summit Therapeutics kjøpte rettighetene utenfor Kina og utvikler nå legemidlet videre i USA, Europa og andre markeder.
Ivonescimab er et bispesifikt antistoff som i likhet med pumitamig kombinerer hemming av PD-1 og VEGF i ett molekyl. Målet er å forsterke effekten av immunterapi samtidig som svulstens blodforsyning hemmes.
Legemidlet har fått en av de mest prestisjefylte presentasjonene på årets ASCO – noe som i seg selv illustrerer hvor langt kinesisk legemiddelutvikling har kommet.
Studien som presenteres på ASCO viste at ivonescimab reduserte risikoen for død med 34 prosent sammenlignet med kontrollbehandlingen.
Nettopp derfor har ivonescimab blitt et av de mest omdiskuterte legemidlene i både onkologimiljøet og blant investorer. Noen mener at legemidlet – og lignende PD-1/VEGF-rettede antistoffer – kan bli en mulig arvtaker eller utfordrer til MSD sin kreftgigant pembolizumab. Andre advarer om at forventningene kan være for høye, og viser til tidligere hypede immunterapikonsepter, som TIGIT-hemmere, som foreløpig ikke har innfridd.
For få år siden ville det vært utenkelig at en studie gjennomført utelukkende i Kina skulle få en slik plass på verdens viktigste kreftkongress. Nå er det nettopp slike data som får globale selskaper, investorer og regulatoriske myndigheter til å rette blikket mot Kina.
Iza-bren: BMS satser milliarder på kinesisk ADC
Et annet eksempel er izalontamab brengitecan (iza-bren), en bispesifikk ADC utviklet av kinesiske SystImmune/Baili-Bio.
Legemidlet skapte stor oppsikt på årets ASCO da fase 3-studien PANKU-Breast02 ble presentert som Late Breaking Abstract. Studien viste at iza-bren reduserte risikoen for sykdomsprogresjon med 71 prosent hos pasienter med aggressiv trippel-negativ brystkreft. Pasientene levde lenger uten sykdomsforverring og fikk mer enn doblet responsrate sammenlignet med standard cellegift.
For Bristol Myers Squibb representerer resultatene en viktig milepæl. Selskapet betalte 800 millioner dollar på forskudd for rettighetene utenfor Kina, i en avtale som totalt kan bli verdt opptil 8,4 milliarder dollar.
Resultatene tyder på at investeringen kan være i ferd med å betale seg – og at BMS kan ha fått en ny utfordrer til Gileads Trodelvy i det lukrative markedet for behandling av trippel-negativ brystkreft.
Kina har passert USA i antall kliniske studier
Kinas fremvekst skyldes ikke én enkelt faktor, men kombinasjonen av stor pasienttilgang, lavere utviklingskostnader, raskere regulatoriske prosesser, massiv offentlig satsing og en generasjon forskere med erfaring fra amerikanske universiteter og legemiddelselskaper. Sammen har dette skapt et økosystem som kan utvikle og teste nye legemidler raskere enn mange vestlige konkurrenter.
Landet har bygget opp en enorm forsknings- og utviklingskapasitet.
Ifølge analyser fra GlobalData har Kina nå passert USA i antall kliniske studier som startes hvert år.
Det gir kinesiske selskaper flere fordeler:
Raskere pasientrekruttering
Kortere utviklingstid
Lavere kostnader
Større tilgang på kliniske data
Samtidig har kinesiske myndigheter prioritert bioteknologi som en strategisk fremtidsnæring gjennom omfattende investeringer i forskning, utdanning og industriutvikling.
Utviklingen passer inn i Kinas bredere strategi for å bygge teknologisk lederskap innen fremtidige vekstnæringer.
Mens rivaliseringen mellom Kina og Vesten fortsatt særlig handler om halvledere, kunstig intelligens, batterier og sjeldne mineraler, er bioteknologi og legemiddelutvikling i ferd med å bli en ny og stadig viktigere front.
Vekker uro i USA
Kinas raske fremvekst vekker økende bekymring i USA.
Uroen handler ikke bare om hvorvidt data fra kinesiske studier kan overføres til amerikanske og europeiske pasienter. Den handler også om industriell makt, arbeidsplasser, patenter og kontroll over fremtidens viktigste legemidler.
I flere tiår har USA vært den dominerende kraften innen bioteknologi og kreftinnovasjon. De største gjennombruddene har ofte kommet fra amerikanske universiteter, biotekselskaper og legemiddelgiganter.
Når stadig flere lovende molekyler nå kommer fra Kina, frykter amerikanske politikere, investorer og biotekgründere at USA er i ferd med å miste et av sine viktigste teknologiske forsprang.
Bekymringen forsterkes av at vestlige legemiddelgiganter i økende grad velger å lisensiere kinesiske legemiddelkandidater fremfor å kjøpe tilsvarende teknologi fra amerikanske oppstartsselskaper.
For amerikansk – og europeisk – bioteknologi er dette en ny konkurransesituasjon: Det er ikke lenger bare Kina som kopierer amerikansk innovasjon. Nå risikerer vestlige selskaper å bli utkonkurrert av kinesiske kandidater som er utviklet raskere, billigere og med solide kliniske data.
Samtidig advarer flere eksperter mot å gjøre utviklingen til et rent sikkerhetspolitisk spørsmål. For pasientene er det avgjørende om legemidlene virker, er trygge og kan gjøres tilgjengelige til en pris helsevesenet kan betale.
Kan resultatene overføres til vestlige pasienter?
Kinas fremvekst har samtidig utløst en ny diskusjon blant regulatoriske myndigheter og kliniske eksperter.
Et av spørsmålene som ofte stilles er hvor godt resultater fra kinesiske pasientpopulasjoner kan overføres til amerikanske og europeiske pasienter.
Dette er særlig relevant innen lungekreft.
Flere studier har vist at asiatiske pasienter i enkelte sammenhenger responderer bedre på immunterapi enn pasienter i vestlige land. Årsakene er ikke fullt ut forstått, men kan blant annet være knyttet til genetiske forskjeller, sykdomsbiologi og behandlingsmønstre.
Derfor gjennomføres nå flere globale studier av kinesiskutviklede legemidler for å dokumentere effekten i bredere pasientpopulasjoner.
Ivonescimab er et av de tydeligste eksemplene på denne problemstillingen.
Selv om resultatene fra Kina har skapt stor entusiasme, ønsker både FDA og ledende amerikanske onkologer å se ytterligere dokumentasjon fra studier gjennomført i USA og Europa.
Et historisk skifte
På årets ASCO handler diskusjonen ikke lenger om hvorvidt Kina kan utvikle innovative kreftlegemidler.
Det spørsmålet er i stor grad besvart.
Spørsmålet som nå diskuteres i korridorene i Chicago er hvor stor del av fremtidens kreftbehandling som vil komme fra Kina.
For pasientene kan dette bety flere behandlingsalternativer og økt konkurranse.
For legemiddelindustrien representerer det mest sannsynlig et historisk maktskifte.
Og for helsemyndigheter verden over kan det være starten på en ny virkelighet, der noen av morgendagens viktigste kreftlegemidler ikke utvikles i Boston, Basel eller Cambridge – men i Beijing, Shanghai og Suzhou.
