Frich avviser kritikken: – Feil å fremstille involvering av eksperter som «e-postbasert»

Beslutningsforum-leder og Helse Midt-direktør Jan Frich mener kritikken fra overlege Fredrik Schjesvold om ekspert-bruken i Nye metoder gir et feilaktig bilde av situasjonen. – Det er gjort mye siden 2022, sier han.

Publisert Sist oppdatert
AVVISER KRITIKKEN: Jan Frich, leder i Beslutningsforum og administrerende direktør i Helse Midt-Norge.

Myelomatose-ekspert Fredrik Schjesvold retter denne uken kraftig kritikk mot Direktoratet for medisinske produkter (DMP), og hevdet at ekspertinvolveringen i praksis kan være begrenset til korte e-postsvar uten videre dialog. 

Han mener også at Jan Frich, administrerende direktør i Helse Midt-Norge og leder i Beslutningsforum, lovet bot og bedring i 2022 uten at det har skjedd nevneverdig de siste fire årene.

Nå svarer Jan Frich på beskyldningene.

Viser til forbedringer

– Det er gjort mye siden 2022 for å bedre involveringen av kliniske eksperter og fagpersoner i prosessene i Nye metoder, sier han til HealthTalk.

Frich viser blant annet til en avtale med Legeforeningen og nye rutiner i systemet.

– Det ble inngått en egen avtale med Legeforeningen i 2022 og det er laget prosessbeskrivelser for hvordan involveringen skal ivaretas på ulike trinn i prosessen fra forslag til metodevurdering, beslutning og implementering, sier Frich.

Avviser fremstillingen

Frich mener kritikken gir et feil bilde av hvordan systemet fungerer.

– Det kan skje at involveringen av ulike grunner ikke oppnås slik det er ønske om, men jeg mener det blir feil å fremstille det som om involveringen generelt kun dreier seg om noen spørsmål i en e-post og at det ikke noe er skjedd siden 2022, sier han.

Han trekker også frem konkrete grep som er gjort for å styrke den kliniske forankringen.

– Fra 2026 er det kommet to klinikere inn i møtene i Beslutningsforum, sier Frich.

– Handlet om prioritering

Frich peker samtidig på at uenigheten også handler om prioriteringer i systemet.

– Min vurdering av saken (Carvykti-saken red.anm.) er at den var godt opplyst og at det ikke var noen tvil om at vi stod overfor en behandling som var nyttig og som vi alle ønsket å innføre, sier han, og legger til:

– Men prisen vi var blitt tilbudt var for høy i forhold til den dokumenterte nytten. Vi måtte prioritere.

Få mer helsejournalistikk rett i innboksen!

Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få de viktigste sakene våre rett i innboksen.
👉 Meld deg på her!

Han understreker at dette er en konsekvens av systemet.

– Dette innebærer at det noen ganger blir nei til å innføre behandlingen som er nyttig og ønskelig å innføre, sier han.

Powered by Labrador CMS