Kliniske studier:
Vestre mislykkes med målene for kliniske studier – ingen dobling og pasientmålet ryker
Regjeringens handlingsplan for kliniske studier skulle doble antallet studier innen 2025 og sikre at fem prosent av pasientene i spesialisthelsetjenesten deltar. Nye tall fra Inven2 viser at målene ikke nås: Antall industristudier står på stedet hvil, og andelen pasienter i studier er uendret. Selv innen kreft – et tidligere vekstområde – går tallene tilbake.
Publisert
Regjeringens ambisiøse plan
Da Solberg-regjeringen lanserte Nasjonal handlingsplan for kliniske studier (2021–2025), var ambisjonene høye. Målet var at antallet kliniske studier skulle dobles i løpet av fem år, og at 5 prosent av pasientene i spesialisthelsetjenesten skulle delta i studier innen 2025.
I sitt forord understreket daværende helseminister Bent Høie at planen skulle bidra til en kulturendring i helsetjenesten: forskning skulle bli en naturlig del av arbeidshverdagen, ledere måtte legge til rette for studier – og industrien og helsetjenesten skulle være partnere, ikke konkurrenter.
«Vi ønsker mer samarbeid mellom industrien og det offentlige! Skal vi bli gode på kliniske studier i Norge, må vi være partnere – ikke konkurrenter,» skrev Høie.
Bakgrunnen var en tydelig nedgang i industristudier: Fra 2000 til 2010 ble antallet kliniske industrifinansierte studier mer enn halvert, og nivået hadde ligget stabilt frem til planen ble lansert i 2021.
Tallene som avslører svikten
Ifølge en fersk rapport fra Inven2, som tilrettelegger mange av landets studier, vil ingen av hovedmålene i handlingsplanen bli nådd:
Antall kliniske industristudier er stabilt. Regjeringens mål om dobling innen 2025 er langt unna.
Andelen pasienter i kliniske studier har ikke økt. Målet om at 5 prosent av pasientene i spesialisthelsetjenesten skal delta, ryker.
Kreftstudier går tilbake. Dette til tross for at kreftfeltet historisk har vært motoren i norsk klinisk forskningsvekst.
Industristudier er avgjørende både for at norske pasienter skal få tidlig tilgang til nye, innovative behandlinger – og for at norske klinikere og sykehus skal holde seg relevante på den internasjonale forskningsarenaen.
De rette tiltakene?
– Spørsmålet er om tiltakene som er iverksatt er de rette. Vi ser at det har vært en økning i akademiske studier, som koster det offentlige penger, mens det er industristudier som gir tilgang til nye innovative medisiner for norske pasienter, sier Siri Kolle, Vice President Clinical & Industry Collaboration i Inven2.
Hun peker på at Norge ikke har fulgt opp med like konkrete satsinger som andre land:
– Andre land har store satsinger med tiltak direkte knyttet til konkurransekraft og kultur for industristudier.
Målet står fast – også under dagens regjering
Selv om handlingsplanen ble lansert under Solberg-regjeringen, har målene blitt videreført av Støre-regjeringen. I Stortinget slo daværende helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) fast at regjeringen støtter innhold og retning i handlingsplanen, og at målet om å doble antallet kliniske studier innen 2025 skulle gjennomføres. Hun understreket også at 5 prosent-målet ligger fast.
I Veikart for helsenæringen, som Kjerkol presenterte sammen med Jan Christian Vestre i august 2023, bekreftet regjeringen at handlingsplanen skulle følges opp, og satte et ambisiøst mål om 15 prosent årlig vekst i kliniske studier.
Dagens helseminister Jan Christian Vestre har på sin side varslet lovendringer som skal integrere klinisk forskning i pasientbehandlingen, og regjeringen har i sin nye kreftstrategi satt som mål å doble antallet deltakere i kreftstudier.
Dermed er målene bekreftet og videreført – og svikten i måloppnåelsen rammer også dagens regjering.
Hva betyr dette for pasientene og forskningen?
Konsekvensene av manglende måloppnåelse er alvorlige. Norske pasienter mister tidlig tilgang til nye medisiner, og fagmiljøer risikerer å miste posisjon i den internasjonale konkurransen om å tiltrekke seg studier.
– Vi må styrke og støtte de legene og utprøvermiljøene som er aktive på den internasjonale arena, og vi må levere i de kliniske studiene som starter i Norge, sier Siri Kolle i Inven2.
Andre land har satset tungt på å bygge konkurransekraft gjennom klare insentiver, forenklet regelverk og investeringer i kapasitet. På Arendalsuka pekte statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet på samarbeid med naboland som et mulig virkemiddel.
