Tezspire fikk ja: – Ganske enkel beslutning
Beslutningsforum sa ja til å innføre Tezspire til behandling av pasienter med alvorlig kronisk rhinosinusitt med nesepolypper. – Ganske enkel beslutning, sier Beslutningsforums leder Jan Frich.
Publisert
Sist oppdatert
– Det var en ganske enkel beslutning, og det foreligger klare kriterier for bruk som gjør at legemidlet kan brukes hos de pasientene som har aller mest nytte, sier Beslutningsforums leder Jan Frich til HealthTalk etter møtet.
Tezspire (tezepelumab) innføres dermed til behandling av norske pasienter med alvorlig kronisk rhinosinusitt med nesepolypper (CRSwNP) der behandling med systemiske kortikosteroider og/eller kirurgi ikke gir tilstrekkelig sykdomskontroll.
AstraZeneca sier til HealthTalk at de er svært fornøyde med vedtaket.
– Vi er veldig glade for at Beslutningsforum for Nye Metoder i dag sa ja til å innføre Tezspire til behandling av norske pasienter med alvorlig kronisk rhinosinositt med nesepolypper (CRSwNP) der behandling med systemiske kortikosteroider og / eller kirurgi ikke gir tilstrekkelig sykdomskontroll, sier Wenche Gorset Johnsrud, Head of Governmental Affairs og Market Access i AstraZeneca.
CRSwNP kan gi tett nese, redusert luktesans samt trykk og smerter i ansiktet, og tilstanden påvirker ofte søvn, energinivå og livskvalitet betydelig. Dersom pasienten har behov for flere steroidkurer per år, eller har planlagt eller nylig gjennomført reoperasjon, kan dette tyde på utilstrekkelig sykdomskontroll. I slike tilfeller kan biologisk behandling vurderes.
Nytt alternativ
– Med en ny og målrettet virkningsmekanisme representerer tezepelumab et viktig nytt behandlingsalternativ. Pasienter med CRSwNP er en heterogen gruppe, og vi vet at ikke alle responderer likt på eksisterende behandling. Derfor er det et kontinuerlig behov for nye legemidler som kan bidra til bedre og mer stabil sykdomskontroll for flere pasienter, sier Johnsrud.
CRSwNP har allerede biologiske behandlingsalternativer i Norge, og Tezspire kommer nå inn som et nytt alternativ for pasienter med alvorlig sykdom der standardbehandling ikke gir tilstrekkelig kontroll.
Tezspire fikk europeisk godkjenning i slutten av oktober, og AstraZeneca mener vedtaket gjør at norske pasienter får rask tilgang ved offentlige sykehus.
– Denne behandlingen fikk europeisk godkjenning i slutten av oktober, og vi er glade for at norske pasienter allerede nå kan få ta den i bruk ved offentlige sykehus. Tezepelumab har i studier vist at pasientene får bedre sykdomskontroll og livskvalitet, og dette er spesielt viktig for de pasientene som ikke har tilstrekkelig effekt av standard behandling, sier Johnsrud.
Hun viser til fase 3-studien WAYPOINT, publisert i The New England Journal of Medicine, som lå til grunn for den europeiske godkjenningen:
– Studien viste at tezepelumab reduserte størrelsen på nesepolyppene og alvorlighetsgraden av nesetettheten betydelig sammenlignet med placebo. I tillegg førte behandlingen til en markant reduksjon i behovet for operasjoner: kun 0,5 prosent i tezepelumab-gruppen trengte kirurgi, sammenlignet med 22,1 prosent i placebogruppen, sier Johnsrud.
AstraZeneca peker på at færre operasjoner kan bety mindre belastning for pasientene, lavere risiko og en mer stabil sykdomskontroll.
– Færre operasjoner betyr lavere risiko og belastning for pasientene, reduserte helseutgifter med bedre kapasitetsutnyttelse i sykehusene og mer stabil sykdomskontroll som gir bedre søvn, energi og livskvalitet, sier Johnsrud.
