Psoriasis:
Helsedirektoratet vil vurdere behovet for psoriasis-retningslinjer etter HealthTalk-sak
Etter at HealthTalk satte søkelys på mangelen på moderne, nasjonale retningslinjer for psoriasis, svarer Helsedirektoratet at de nå vil «vurdere behovet for normering» av behandlingen i Norge. – Viktig for oss å få innspill om behov for nye veiledere og retningslinjer fra fagmiljøene, sier divisjonsdirektør Marius Kuraas Skram.
Publisert
Direktoratet åpner dermed for at det kan bli aktuelt å utvikle nasjonale retningslinjer – men gir ingen garanti for at det faktisk vil skje.
150 000 pasienter – ingen oppdaterte nasjonale retningslinjer
HealthTalk har tidligere dokumentert at det ikke finnes moderne, evidensbaserte nasjonale retningslinjer for behandling av psoriasis, til tross for at nærmere 150 000 nordmenn levermed sykdommen i ulik alvorlighetsgrad.
OUS-overlege og medlem i spesialistgruppen for TNF-BIO-anbudet, Olav Sundes, var tydelig i sitt budskap:
– Ansvaret for å etablere nasjonale retningslinjer ligger hos helsemyndighetene, og Helsedirektoratet må ta ansvar for å få dem på plass.
Nå svarer Helsedirektoratet – og åpner for å se på saken.
– Det er viktig for oss å få innspill om behov for nye veiledere og retningslinjer fra fagmiljøene, og når det kommer slike innspill som fra dermatologen Olav Sundnes her, vil vi vurdere behovet for normering på området, sier divisjonsdirektør Marius Kuraas Skram i Helsedirektoratet til HealthTalk.
Åpner døren – men lover ingenting
Formuleringen fremstår forsiktig – og gir ingen garanti for at det faktisk blir laget nasjonale retningslinjer. Helsedirektoratet understreker nemlig at de ikke lager retningslinjer for alle sykdommer.
– Helsedirektoratet har ikke retningslinjer og veiledere for alle behandlinger og sykdommer som finnes. På de fleste områder holder de kliniske miljøene seg godt oppdatert og tilbyr forsvarlig og god behandling uten at det foreligger normering fra Helsedirektoratet, sier Skram.
Direktoratet prioriterer ifølge Skram å utvikle retningslinjer der det er tydelig faglig uenighet eller uønsket variasjon i behandlingstilbudet.
– Vi prioriterer å lage retningslinjer på områder der det er faglig uenighet i de kliniske miljøene eller der vi ser at det er uønsket variasjon mellom de ulike behandlingstilbudene i helsetjenesten, sier han.
Med andre ord: Før Helsedirektoratet eventuelt setter i gang et arbeid med psoriasis-retningslinjer, må de mene at enten fagmiljøene er uenige om praksis, eller at pasienter får ulik behandling avhengig av hvor i landet de bor.
Ingen tidsplan
Helsedirektoratet gir ingen indikasjon på om de per i dag mener at psoriasisfeltet oppfyller disse kriteriene. Det finnes heller ingen tidsplan for en eventuell beslutning.
Det innebærer at ansvaret nå i praksis ligger i en intern vurdering i direktoratet: De utelukker ikke retningslinjer – men lover heller ikke at det kommer.
For pasienter og behandlere betyr det at behandlingen fortsatt baseres på klinisk praksis, internasjonale anbefalinger og eldre, nasjonale veiledere under revisjon – ikke på oppdaterte, offisielle norske retningslinjer.
