Nye Metoder-lege advarer: – Å øke betalingsvilligheten kan gi færre gode leveår til pasientene
Mens et flertall av sentrale aktører nå krever en rask og teknisk oppjustering av terskelverdien, advarer rådgivende lege i Nye Metoder, Michael Vester, mot konsekvensene.
Publisert
Han reagerer på utviklingen i et innlegg på LinkedIn – der han også viser til HealthTalks artikkel fra torsdag: «Flertallspress på myndighetene: Vil ha oppdatert terskelverdi nå».
I den saken kom det frem at 17 aktører har levert innspill til Direktoratet for medisinske produkter (DMP) om å justere terskelverdien. Et klart flertall – blant dem LMI, Kreftforeningen, LHL, MS-forbundet og Hodepine Norge – mener dagens nivå er utdatert og bør indeksjusteres raskt. Aktørene peker særlig på tre forhold:
Terskelverdien har stått urørt i nær ti år
Manglende oppdatering svekker legitimiteten og den praktiske bruken av systemet
En teknisk justering kan gjennomføres raskt basert på norske data (SSB, TBU, SAMDATA)
Vester mener denne debatten er i ferd med å gli bort fra det han mener er kjernen: kostnadseffektivitet og rettferdig fordeling i helsetjenesten.
– Betalingsvillighet basert på alternativkostnad er uløselig knyttet til budsjettrammen og spørsmålet om rettferdig fordeling. Løsrives betalingsvilligheten fra alternativkostnaden vil man miste muligheten for å vise om man finansierer et tiltak som gir flere eller færre gode leveår per krone enn det beste alternativet vi har tilgjengelig, og vi risikerer å undergrave det overordnede målet om likeverdig og rettferdig fordeling, skriver han.
– Høyere terskelverdi betyr mindre effektive tiltak
Terskelverdien er i dag 275 000 kroner per QALY, og flere av aktørene som har levert innspill til DMP argumenterer for en betydelig økning. Vester mener det kan slå negativt ut:
– Hvis terskelverdien økes…, betyr det at man er villig til å betale mer for færre gode leveår. Da innfører man mindre effektive intervensjoner på bekostning av andre pasienter, skriver han.
Han understreker at dersom betalingsviljen økes uten større budsjettrammer, vil effekten være skjevfordeling:
– De nye tiltakene vil spise en større andel av begrensede ressurser og føre til en urettferdig fordeling.
Her kan du lese alle saken redaksjonen har laget om terskelverdien.
Advarer mot styring utenfra
I motsetning til flertallet av høringsaktørene som viser til prisvekst, internasjonal praksis og lang tids stillstand, advarer Vester mot å justere terskelverdien ut fra makroøkonomiske eller politiske hensyn.
– Det er god grunn til å tenke seg nøye om før vi kaster gode og gjennomprøvde prioriteringsprinsipper over bord på grunn av en gal president med kort gjenstående funksjonstid, og en profitthungrende industri som uansett aldri blir fornøyd så lenge det finnes penger igjen i statskassen.
Han viser til at prinsippene bak Prioriteringsmeldingen – sist enstemmig vedtatt i juni – bygger på helseeffekt per krone, ikke vilje til å betale mer.
– Alternativkostnaden er bærebjelken
Vester understreker at dagens modell bygger på hvilke tiltak som gir mest helse for pengene:
– Hvis terskelverdien økes dvs. at man er villig til å betale mer for færre gode leveår, betyr det at man innfører mindre effektive intervensjoner. Han frykter at dyrere og svakere dokumenterte tiltak vil vinne frem dersom man løsner på prinsippene.
