Ny genterapi viser lovende resultater for Huntingtons sykdom

Foreløpige resultater fra en liten klinisk studie viser at pasienter som fikk behandlingen hadde 75 prosent langsommere sykdomsutvikling over tre år sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke fikk behandling. Studien er sponset av det nederlandske biotekselskapet uniQure. Dataene er foreløpig ikke fagfellevurdert eller publisert i et vitenskapelig tidsskrift, og bør derfor tolkes med forsiktighet.

– Det har vært noen få studier som har vist små signaler hvis man ser nøye etter, men ingenting i nærheten av dette, sier dr. Steven Finkbeiner, direktør for Taube/Koret Center for Neurodegenerative Disease ved Gladstone Institutes i San Francisco til New York Times. Han var ikke var involvert i studien.

Slik virker behandlingen

Huntingtons sykdom skyldes en mutasjon i genet for proteinet huntingtin, som fører til produksjon av et giftig protein som gradvis ødelegger hjerneceller (huntingtin er navnet på genet og proteinet som er mutert hos pasientene). Forskere har lenge antatt at hvis produksjonen av det giftige proteinet kan dempes, kan sykdommen bremses eller stoppes.

Genterapien, kalt AMT-130, er et mikroskopisk RNA-molekyl som dannes i pasientens egne nerveceller etter at et ufarlig, genmodifisert virus er levert direkte inn i hjernen gjennom en 12-timers operasjon. AMT-130 instruerer nevronene til å produsere små RNA-biter som binder seg til det muterte huntingtin-RNAet og «slår det av» Dermed hindres cellene i å lage det giftige huntingtin-proteinet som gradvis ødelegger hjernecellene.

– Det vi gjør er å omprogrammere nevronene til å bli små fabrikker som lager sitt eget legemiddel, forklarer dr. Ed Wild, professor i nevrologi ved University College London og en av hovedforskerne bak studien.

Kliniske resultater

Tolv pasienter i tidlig fase av sykdommen som fikk den høyeste dosen, hadde en 75 prosent langsommere forverring av motoriske og kognitive symptomer, samt evnen til å utføre daglige aktiviteter. Pasienter som fikk en moderat dose, opplevde også en viss, men mindre uttalt, bedring.

– En så kraftig og vedvarende effekt over tre år er ganske bemerkelsesverdig, sier dr. Karen Anderson, professor i psykiatri og nevrologi ved Georgetown University.

Risiko og utfordringer

Behandlingen innebærer en omfattende 12-timers hjerneoperasjon. Noen pasienter opplevde midlertidig inflammasjon og økt trykk i hjernen, men dette gikk tilbake av seg selv eller ble behandlet med betennelsesdempende medisiner. 

En viktig bekymring er at behandlingen er irreversibel. Dersom det på sikt skulle oppstå uventede bivirkninger, kan de ikke «skrues av».

Huntington i Norge

Ifølge Legeforeningen lever omtrent 300 personer med Huntingtons sykdom i Norge, og rundt 15 får diagnosen hvert år. Det finnes ingen helbredende behandling, og sykdommen fører til gradvis tap av motoriske ferdigheter, kognitiv svikt og psykiske symptomer som depresjon og irritabilitet. 

Studien fortsetter

UniQure fortsetter å rekruttere nye deltakere til studien og planlegger å søke om godkjenning hos det amerikanske legemiddelverket (FDA) i 2026 dersom de endelige resultatene bekrefter funnene.