Helsenæringen etter helsetalen: – Fine ord må følges av handling
Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) møtes både med ros og tydelige krav etter at han la frem regjeringens ambisjoner for helsetjenesten frem mot 2030. Flere aktører i helsenæringen sier de støtter retningen, men advarer mot at løftene risikerer å bli stående som retorikk uten konkrete grep, penger og tempo.
Publisert
Administrerende direktør i NHO Geneo, Karita Bekkemellem, registrerer enkelte positive signaler i Helsetalen 2026, men mener helseministeren ikke har fulgt opp løftene om samarbeid med private aktører.
– Hold det du lover
– Det er positivt at helseministeren vil ha mer fokus på forebygging og ønsker flere langsiktige avtaler med private aktører. Men det går for sakte, og skjer for lite. Da Ventetidsløftet ble lansert, skulle private være en del av løsningen. Det skjedde ikke, og det er færre avtaler med private i dag enn da vi startet, sier Bekkemellem.
Hun viser blant annet til at Vestre tidligere har lovet å øke investeringene i medisinsk utstyr og teknologi med 3 milliarder kroner årlig, men mener dette ikke er fulgt opp i praksis.
– Når Vestre snakker om at sykehusene skal ta i bruk mer medisinsk utstyr, følges ikke dette opp med midler. Vi forventer helt konkrete føringer og bevilgninger. Hvis ikke blir dette bare fine ord, sier hun.
Bekkemellem savner også konkrete tiltak for raskere tilgang til livsviktige legemidler og bedre utnyttelse av ledig kapasitet i private sykehus.
– Hvis regjeringen virkelig mener alvor med offentlig–privat samarbeid, må helseforetakene få tydelige oppdrag – ikke bare oppfordringer, sier hun.
Legemiddelindustrien: – Verdens beste helsetjeneste forutsetter tilgang
Også Legemiddelindustrien (LMI) støtter ambisjonen om en helsetjeneste i verdensklasse, men peker på at dagens praksis ikke er i tråd med målene.
– Dette er svært gode nyheter for norske pasienter som i dag venter over 500 dager på tilgang til nye medisiner. Skal helsetjenesten bli verdens beste, må også disse pasientene få tilgang til den beste behandlingen for sitt behov, sier Barbara Suter, leder for tilgang i LMI.
Hun peker på at helseministerens vektlegging av innovasjon forutsetter økt betalingsvilje.
– Våre medlemmer leverer kontinuerlig nye løsninger, men opplever at helsetjenesten ikke tar dem i bruk, sier Suter.
LMI er også kritisk til tempoet i vaksineinnføringer og beredskapsarbeidet.
– Vaksiner er blant de mest kostnadseffektive tiltakene vi har, men innføring av nye vaksiner går svært tregt i Norge. Samtidig står vi fortsatt utenfor EUs helseberedskap og mangler beredskapsavtaler med legemiddelprodusenter i Norge. Det er et alvorlig paradoks, sier hun.
Abelia: – Et gjennomføringsproblem
Fra Abelia får Vestre ros for ambisjonsnivået, men også tydelige advarsler.
– Dette var ambisiøst, helhetlig og godt. Samtidig etterlyser vi tempo og konkrete grep for å få dette til, sier Tarje Bjørgum, fagsjef for helse og bærekraft i Abelia.
Han mener innovasjon fortsatt er for vanskelig å få til i praksis, selv om alle er enige om problembeskrivelsen.
– Hvis alle er enige om utfordringene, men ingenting endres i praksis, får vi et politisk gjennomføringsproblem, sier Bjørgum.
Abelia mener innovasjon må bli en integrert del av hvordan helsetjenestene styres, finansieres og organiseres.
– Det er skuffende at ministeren ikke varsler tydeligere grep. Innovasjon burde vært løftet frem som et lovpålagt, overordnet mål for sektoren – slik man blant annet har gjort i Danmark, sier han.
