Bruker fedmepengene på AI-satsing: Lager «App Store» for biotekselskaper

Eli Lilly investerer milliardinntektene fra fedmemedisinene i kunstig intelligens og nye legemiddelstrategier. Nå bygger selskapet en digital plattform der biotekselskaper kan trene AI-modeller mot å dele forskningsdata.

Publisert Sist oppdatert

Eli Lilly bruker den enorme kontantstrømmen fra fedme- og diabeteslegemidler som Mounjaro og Foundayo til å bygge opp en ny satsing på kunstig intelligens i legemiddelutvikling.

Få mer helsejournalistikk rett i innboksen!

Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få de viktigste sakene våre rett i innboksen.
👉 Meld deg på her!

Ifølge Financial Times har den amerikanske legemiddelgiganten etablert et eget datasenter med 1.016 avanserte Blackwell-brikker fra Nvidia. Målet er å bruke datakraften til å utvikle nye AI-modeller for legemiddelforskning – og samtidig trekke mindre biotekselskaper inn i Lillys økosystem.

Eli Lilly-sjef Dave Ricks bruker inntektene fra fedmeboomen til å bygge en AI-plattform for legemiddelforskning.

Konsernsjef Dave Ricks beskriver satsingen som en slags «App Store» for forskere i bioteknologiselskaper. Rundt 100 mindre biotekselskaper skal være koblet til initiativet, der de får tilgang til AI-modeller mot at de bidrar med forskningsdata. Dataene skal ifølge Ricks deles anonymt.

– Våre forskere bruker også disse modellene, slik at vi blir bedre og bedre, sier Ricks til Financial Times.

Vil sikre seg før patentene løper ut

Lilly har de siste årene hatt en eksplosiv vekst, særlig drevet av GLP-1-legemidler mot diabetes og fedme. Selskapet har dermed fått betydelig finansiell handlefrihet – men også en tydelig strategisk utfordring: Dagens fedme- og diabetesblockbustere vil etter hvert møte generisk konkurranse når patentbeskyttelsen svekkes i 2030-årene.

Selskapet forsøker derfor å bygge nye vekstbein før denne perioden inntreffer. AI-satsingen kommer i tillegg til en mer tradisjonell strategi: oppkjøp og lisensavtaler med biotekselskaper.

Ifølge Financial Times har Lilly hittil i år annonsert 11 oppkjøp, flere enn i 2024 og 2025 til sammen. Selskapet har også inngått rundt 20 avtaler om lisensiering av AI-teknologi fra tredjepart.

Skeptisk til AI-hypen – men investerer tungt

Ricks understreker at AI fortsatt er langt fra å kunne erstatte tradisjonell legemiddelforskning.

Han avviser ideen om at nye legemidler i dag enkelt kan «lages av datamaskiner», men mener Lilly likevel må investere tungt i teknologien.

Det er en viktig nyanse. AI har så langt ikke levert det store kommersielle gjennombruddet i legemiddelutvikling, men teknologien brukes i økende grad til å identifisere målproteiner, designe molekyler, analysere biologiske data og effektivisere laboratoriearbeid.

Lilly samarbeider også tett med Nvidia. Selskapene har annonsert en felles AI-lab i San Francisco-området, der Lilly-forskere skal arbeide sammen med Nvidia-ingeniører om nye metoder for legemiddelutvikling.

Biotekdata som inngangsbillett

Det mest interessante med Lillys modell er at tilgangen til plattformen ikke først og fremst betales med penger, men med data.

For små biotekselskaper kan dette gi tilgang til datakraft og AI-modeller de ellers ikke ville hatt råd til å bygge selv. For Lilly kan gevinsten være enda større: Jo flere forskningsdata som mates inn i systemet, desto bedre kan modellene bli – og desto sterkere blir Lillys posisjon som nav i et nytt AI-basert forskningsnettverk.

Ricks beskriver modellen som åpen og samarbeidsbasert, der kostnaden for å bruke den er at deltakerne bidrar med egne data. Dataene skal ifølge Lilly deles anonymt. Samtidig understreker han at plattformen ikke er åpen for alle. Han sier til Financial Times at eksempelvis et russisk AI-laboratorium ikke ville fått tilgang.

Økt konkurranse fra teknologiselskaper

Satsingen må også ses i lys av at teknologiselskaper i økende grad beveger seg inn på legemiddelområdet. Alphabet har etablert Isomorphic Labs, Anthropic forsøker å integrere Claude i forsknings- og laboratorieverktøy, og Nvidia bygger både maskinvare og programvare rettet mot legemiddelutvikling.

For Lilly handler AI-investeringene derfor ikke bare om å utvikle nye legemidler raskere, men også om å sikre at selskapet ikke blir teknologisk akterutseilt.

Selskapets investorer ser ut til å støtte strategien. Etterspørselen etter Lillys fedme- og diabeteslegemidler har løftet selskapets markedsverdi til rundt 1.100 milliarder dollar, ifølge Financial Times.

Kraftig resultatvekst

I første kvartal 2026 mer enn doblet Lilly resultatet sammenlignet med samme periode året før. Resultat per aksje steg til 8,26 dollar, og selskapet har samtidig økt forventningene til helårsinntektene.

Ricks sier til Financial Times at selskapets FoU-budsjett i år vil ligge i «high teens» målt i milliarder dollar, opp fra 13 milliarder dollar i 2025.

Det gir Lilly en uvanlig sterk posisjon: Selskapet kan finansiere både kortsiktig kapasitetsvekst, langsiktige oppkjøp og eksperimentelle AI-satsinger samtidig.


Powered by Labrador CMS