ASCO 2025:
Norskledet lungekreft-studie på ASCO: Immunterapi ga ikke forventet effekt
– Resultatet var litt overraskende, men studien gir oss viktig kunnskap og viser at behandlingen er trygg, sier professor Bjørn Henning Grønberg, hovedutprøver for den internasjonale studien.
Publisert
Immunterapi med Tecentriq etter standardbehandling for småcellet lungekreft i begrenset stadium forbedret ikke totaloverlevelsen, viser en ny norskledet internasjonal studie.
Resultatene ble presentert muntlig av Grønberg på verdens største kreftkongress, ASCO, i Chicago.
Internasjonalt samarbeid ledet fra Trondheim
Den randomiserte fase 2-studien har blitt ledet av lungekreft-ekspert, professor ved NTNU og overlege ved St. Olavs hospital, Bjørn Henning Grønberg. Studien har inkludert pasienter fra 37 sykehus i seks land, og representerer et betydelig norsk bidrag til global kreftforskning.
Formålet med studien var å undersøke om immunterapi med Tecentriq (atezolizumab) kunne gi bedre overlevelse hos pasienter med småcellet lungekreft i begrenset stadium som hadde gjennomført standard cellegift og strålebehandling.
En forsømt kreftform
Småcellet lungekreft er en aggressiv og underutforsket krefttype med svært dårlig prognose. Den utgjør omtrent 15 prosent av alle lungekrefttilfeller.
– Det har vært minimalt med behandlingsfremskritt for denne pasientgruppen siden årtusenskiftet. Nesten all nyere forskning har vært rettet mot ikke-småcellet lungekreft, sier Grønberg.
Standardbehandlingen for småcellet lungekreft i begrenset stadium har i flere tiår vært cellegift kombinert med strålebehandling.
– Siden immunterapi har gitt overlevelsesgevinst hos pasienter med utbredt småcellet lungekreft, var det naturlig å teste det også hos pasienter med begrenset stadium, forklarer han.
Ingen overlevelsesgevinst
I studien ble pasientene randomisert til enten observasjon eller ett år med Tecentriq etter fullført kjemoradioterapi. Behandlingen ble godt tolerert, og 35 prosent av pasientene fullførte hele behandlingsåret.
– Vi så ingen nye bivirkninger, og det er viktig å få bekreftet at immunterapi er trygt også i denne settingen. Men dessverre så vi ingen bedring i totaloverlevelse, som var vårt primære endepunkt, sier Grønberg.
Han innrømmer at han ble noe overrasket over det negative resultatet.
– Vi hadde håpet på bedre resultater, men dette er også nyttig kunnskap, sier han.
Han legger til at det riktignok var en svak indikasjon på forbedret progresjonsfri overlevelse i behandlingsarmen, men ikke nok til å endre klinisk praksis.
Uforklarlige kjønnsforskjeller
Det mest overraskende funnet var at alle pasientene, og spesielt de i observasjonsarmen, levde mye lenger enn forventet.
- Om ikke annet tyder det på at det er riktig å bruke våre relativt liberale kriterier for å velge ut hvilke pasienter som tilbys kjemoradioterapi. I flere andre studier har man langt strengere kriterier.
Et av de mest overraskende funnene i studien var store forskjeller i effekten av behandlingen mellom kvinner og menn.
– Blant kvinner var overlevelsen bedre i observasjons-gruppen, mens det var motsatt blant menn. Videre ser vi at blant de som fikk carboplatin, var det tegn til effekt av immunterapien, men ikke blant dem som fikk cisplatin. Det er vanskelig å forklare, og kan være tilfeldig. Vi har ikke sett dette i tidligere studier, sier Grønberg, som legger til:
– Men dette forklarer nok hvorfor overlevelseskurvene krysser.
Forebyggende hjernebestråling ga gevinst
Forebyggende hjernebestråling (prophylactic cranial irradiation, PCI) har vært standard tilbud til de som responderer på kjemoradioterapi. Men bekymringen for bivirkninger av PCI er økende, og tall fra Kreftregisteret viser at færre pasienter får tilbud om PCI enn for få år siden.
– Studien var ikke designet for å undersøke dette spesifikt, men vi ser at pasienter som fikk forebyggende hjernebestråling levde lenger. Funnet støtter opp under at slik bestråling fortsatt bør vurderes hos pasienter med småcellet lungekreft i begrenset stadium, sier Grønberg.
Ny fase 3-studie på vei
Til tross for at studien ikke viste forbedret overlevelse, danner den et viktig grunnlag for videre forskning. Grønberg og hans team planlegger nå en ny, større fase 3-studie. Den tidligere THORA-studien, som han presenterte på ASCO 2020, viste en betydelig overlevelsegevinst av høydosert, akselerert thorax-bestråling.
– Vi er allerede i gang med å planlegge en ny internasjonal fase 3-studie som har fått navnet DAHRTS. Den bygger på funnene fra THORA-studien vår og ADRIATIC-studien som ble presentert på ASCO i fjor, sier han.
Studien er designet for å bekrefte om høydosert strålebehandling forlenger overlevelsen, også når pasientene får immunterapi med durvalumab etter kjemoradioterapi. Håpet er å komme i gang med studien rundt årsskiftet, med Grønberg som hovedutprøver.
