EHA 2025:
Neste generasjons legemidler gir håp for KLL-pasienter
Behandlingen av kronisk lymfatisk leukemi (KLL) er i rask utvikling. HealthTalk møtte forsker Sigrid Skånland ved Oslo universitetssykehus under kongressen for å høre hennes vurdering av de nye behandlingsalternativene – og hvor feltet nå er på vei.
Publisert
Skånland peker på at behandling av KLL i dag preges av:
Presise, målrettede og mer tolererbare legemidler
Tidsbegrensede behandlingsregimer
Nye kombinasjoner med høy effekt og lav toksisitet
Tredjegenerasjon BTK-hemmere og BTK-degradere i horisonten
– Det er utrolig spennende å jobbe med KLL akkurat nå. Vi ser stadig flere muligheter for å gi pasientene bedre behandling med færre bivirkninger, sier Sigrid Skånland, forsker ved Oslo universitetssykehus, til HealthTalk.
Fra cellegift til presisjonsmedisin
Skånland mener behandlingslandskapet for KLL er i dramatisk endring.
– Tidligere var cellegift standard, men de siste ti årene har vi fått målrettede legemidler som BTK-hemmere og BCL2-hemmere. Det har fullstendig endret behandlingsstrategien.
Hun peker på at dagens retningslinjer anbefaler utelukkende målrettet behandling. Både cellegift og tidligere brukte protein kinase-hemmere er nå ute av ESMO-retningslinjene (European Society for Medical Oncology), først og fremst grunnet bivirkningsprofil og lavere effekt.
Mer presise og tolererbare BTK-hemmere
Ibrutinib, den første BTK-hemmeren godkjent for KLL, markerte et gjennombrudd da den kom. Men mange pasienter opplevde hjerterelaterte bivirkninger. Nye BTK-hemmere som acalabrutinib og zanubrutinib er mer målrettede og gir færre bivirkninger.
– De nye BTK-hemmerne er tryggere å bruke – også hos pasienter med andre sykdommer, sier Skånland.
Lovende fase 1-data
På årets europeiske hematologikongress EHA ble en ny kombinasjon av BTK-hemmeren zanubrutinib og den eksperimentelle BCL2-hemmeren sonrotoclax presentert. Selv om behandlingen fortsatt er i en tidlig fase, viser dataene lovende, dype og varige responser.
Nesten alle pasientene responderte på behandlingen, og en høy andel hadde ikke målbar restsykdom (uMRD) i blodet. Til tross for at studien ikke er randomisert og mangler kontrollarm, er effektene oppsiktsvekkende.
– Vi ser også i våre laboratorieforsøk at sonrotoclax er mer potent enn venetoklaks. Det er veldig spennende at det nå kommer en konkurrent til venetoklaks, som har vært enerådende lenge, sier Skånland.
Tidsbegrenset behandling blir ny standard
En annen viktig utvikling er at mange av de nye kombinasjonene nå kan gis som tidsbegrenset behandling, i motsetning til tidligere der behandling ofte var livslang.
– Dette er viktig, særlig fordi KLL ofte er en sykdom man lever lenge med. Å slippe livslang behandling betyr mindre belastning for pasientene. I ESMO-guidelines er tidsbegrenset kombinasjonsterapi nå anbefalt førstelinje for de fleste pasientgrupper, sier Skånland.
Neste generasjon: Pirtobrutinib og BTK-degradere
På kongressen ble det også presentert pasientrapporterte data på pirtobrutinib, en tredjegenerasjons BTK-hemmer.
– Pirtobrutinib binder reversibelt til BTK, og fungerer også ved mutasjoner som gir resistens mot de første BTK-hemmerne.Det gjør den særlig relevant for pasienter med C481S-mutasjonen, forklarer Skånland
Hun legger til at neste steg i utviklingen er BTK-degradere – legemidler som ikke bare hemmer enzymet, men fjerner det fullstendig fra cellen gjennom proteasomal nedbrytning (prosessen der proteiner i en celle blir brutt ned av en stor proteinkompleks kalt proteasomet).
Rask kunnskapsutvikling – og behov for oppdaterte klinikere
– Det skjer så mye nå at det er krevende å holde seg oppdatert – selv for oss som forsker på dette, sier Skånland med et smil.
Hun understreker viktigheten av kliniske retningslinjer og hurtige regulatoriske prosesser:
– Det er bra at vi har ESMO-guidelines å lene oss på, og at Beslutningsforum er raske til å vurdere og innføre nye, høypotente legemidler. Det kommer pasientene til gode.
