EHA 2025:
KML-pasienter fikk færre bivirkninger og raskere effekt – kan bli ny førstelinjebehandling
– Mindre bivirkninger vil selvfølgelig gjøre livet lettere for mange pasienter, sier KML-forsker Stein-Erik Gullaksen. – Resultatene kan legge grunnlaget for et skifte i førstelinjebehandlingen, mener studiens hovedutprøver, professor Andreas Hochhaus.
Publisert
Sist oppdatert
EHA, Milano (HealthTalk): Scemblix (asciminib) gir færre bivirkninger og raskere behandlingsrespons enn nilotinib hos pasienter med nydiagnostisert kronisk myelogen leukemi i kronisk fase (CML-CP).
Det viser en ny internasjonal senfasestudie som ble presentert på EHA - Europas største hematologi-kongress - i Milano denne helgen.
– Resultatene fra ASC4START-studien viser at asciminib har en klart bedre toleranseprofil enn nilotinib, samtidig som effekten er minst like god – og på flere områder bedre, uttaler førsteforfatter Andreas Hochhaus.
Tydelig forbedret toleranseprofil
Studien hadde som hovedmål å måle hvor mange pasienter som måtte avbryte behandlingen på grunn av bivirkninger – kalt TTDAE (Time to Treatment Discontinuation due to Adverse Events). Asciminib viste en tydelig fordel:
Kun 4,9 prosent av pasientene i asciminib-gruppen avbrøt behandlingen på grunn av bivirkninger, mot 11,6 prosent i nilotinib-gruppen.
Totalt 5,6 prosent avsluttet behandlingen med asciminib på grunn av bivirkninger eller dødsfall, sammenlignet med 12,1 prosent i nilotinib-armen.
Mener flere vil kvalifisere for å stoppe behandling
Stein-Erik Gullaksen, KML-forsker ved Universitetet i Bergen (UiB), deltar på årets EHA i Milano, og presenterer muntlig en egen KML-studie under kongressen. Han mener ASK4START-funnene er interessante.
– Det viktigste funnet er at asciminib er bedre tolerert enn nilotinib med færre bivirkninger, men med lik eller kanskje bedre behandlingseffekt, sier Gullaksen. Han er en del av forskningsgruppen til KML-nestor Bjørn Tore Gjertsen.
Gullaksen påpeker at han ikke er kliniker, og han vil derfor ikke kommentere direkte om bruken av legemidlet i klinisk praksis.
– Men mindre bivirkninger vil selvfølgelig gjøre livet lettere for mange pasienter som må stå på disse kinasehemmerne resten av livet. Videre er det er jo også sannsynlig at bedre behandlingseffekt gjennom asciminib vil gjøre at flere pasienter kvalifiserer for å stoppe behandlingen i fremtiden, sier Gullaksen.
Studien inkluderte 568 pasienter fra 24 land, med en median oppfølgingstid på 9,7 måneder. Alvorlige bivirkninger (grad ≥3), dosejusteringer og bivirkninger av spesiell interesse forekom gjennomgående sjeldnere i asciminib-armen.
Eksempler på bivirkninger:
Leverskade: 8,1 % med asciminib vs. 24,8 % med nilotinib
Arterielle hendelser: 0,7 % vs. 2,1 %
Akutt pankreatitt: 0,4 % vs. 2,5 %
Raskere og dypere molekylær respons
Asciminib viste også raskere og dypere molekylær respons etter 12 uker: Major Molecular Response (MMR): 22,9 % med asciminib vs. 10,2 % med nilotinib
Disse funnene er klinisk relevante fordi tidlig og dyp molekylær respons er forbundet med høyere sannsynlighet for behandlingsfri remisjon på lengre sikt.
Først i sin klasse
Asciminib er det første legemidlet i en ny klasse såkalte STAMP-hemmere som målretter en spesifikk del av BCR-ABL1-proteinet – myristoyllommen. Dette skiller seg fra andre tyrosinkinasehemmere (TKI-er) som nilotinib, som har bredere virkningsmekanismer og ofte gir flere bivirkninger.
– Vi har sett at asciminib kan være svært effektivt hos de rette pasientene. Det markerer også et gjennombrudd fordi asciminib er det første i en ny legemiddelklasse, sa professor Bjørn Tore Gjertsen da vi intervjuet ham under EHA i 2024, da ASC4FIRST-studien ble presentert.
– Asciminib er teknisk sett en TKI, men med en målrettet virkningsmekanisme som gir potensielt fordeler både når det gjelder effekt og bivirkningsprofil – spesielt for pasienter som har utviklet resistens eller intoleranse, la han til.
Status i Europa og USA
Scemblix er allerede godkjent i USA som førstelinjebehandling basert på data fra fase 3-studien ASC4FIRST.
I Europa er situasjonen annerledes. Den europeiske godkjenningen fra august 2022 gjelder kun behandling av voksne pasienter med Philadelphia-kromosom-positiv CML-CP som allerede har vært behandlet med minst to tidligere TKI-er. Scemblix er dermed per i dag kun godkjent som tredjelinjebehandling i EU. I Norge ble dette tatt i bruk i november 2023 etter godkjenning i Beslutningsforum.
Det er ventet at Novartis vil sende inn en søknad om utvidet godkjenning i Europa for bruk som førstelinjebehandling, støttet av data fra ASC4FIRST og nå ASC4START. Tidspunktet for dette er ikke offisielt bekreftet, men en regulatorisk prosess er trolig allerede i gang eller nært forestående.
– De nye resultatene fra ASC4START forsterker nå dokumentasjonen ytterligere, sier Hochaus. Selv om langtidseffektene fortsatt evalueres, peker resultatene klart i retning av at asciminib kan bli en foretrukket førstelinjebehandling for CML-CP – særlig for pasienter med høy risiko for bivirkninger eller komorbiditet.
– Kombinert med dataene fra ASC4FIRST, tyder dette på at asciminib kan hjelpe flere pasienter å nå behandlingsmålene sine – uten å måtte bytte behandling.
De fullstendige resultatene, inkludert analyser av livskvalitet og behandlingsvarighet, forventes publisert senere i år.
