Norsk praksisendrende blodpropp-studie i New England Journal of Medicine

Samtidig ble det observert flere alvorlige blødninger i gruppen som fikk proppløsende behandling. 

Funnene vil ifølge professor og studieleder Anne Hege Amodt få betydning for både klinisk praksis og fremtidige retningslinjer.

Den første studien i verden

Studien, kalt TenCRAOS, er en stor internasjonal studie i seks land ledet fra Oslo universitetssykehus (OUS). Den er den første randomiserte studien i verden som systematisk har undersøkt effekten av proppløsende behandling ved sentral arterieokklusjon i netthinnen – en sjelden, men alvorlig tilstand som ofte fører til akutt og permanent synstap.

Netthinnen er en del av sentralnervesystemet, og Aamodt påpeker at denne typen blodpropp derfor defineres som hjerneslag.

Studieledelsen består av et tverrfaglig team fra øye- og nevrologimiljøene ved OUS, inkludert professor Øystein Jørstad (øyeavdelingen), professor Mona Skjelland (nevrologisk avdeling), stipendiat Stephen J. Ryan, professor Anne Hege Aamodt (nevrologisk avdeling) og professor Morten C. Moe (øyeavdelingen).

Ingen bedre synsutfall – flere alvorlige blødninger

Studien inkluderte 78 pasienter ved 16 sykehus i seks europeiske land. Alle pasientene fikk behandling innen 4,5 timer etter symptomstart. Halvparten fikk intravenøs tenecteplase, mens resten fikk behandling med aspirin.

Forskerne fant ingen tegn til at tenecteplase ga bedre syn enn acetylsalisylsyre, verken på kort eller lengre sikt.

– Studien viste ingen signifikant forskjell i synsutfall mellom pasienter som fikk tenecteplase og de som fikk acetylsalisylsyre, forteller Aamodt.

Studien inkluderte hele 2/3 av pasientene innen 3 timer, men det var heller ingen tegn til bedre effekt blant pasienter som ble behandlet svært tidlig etter symptomstart, en gruppe hvor det tidligere har vært håp om at proppløsende behandling kunne ha særlig effekt. 

Flere alvorlige blødninger – ett dødsfall

Samtidig avdekket studien en høyere forekomst av alvorlige blødninger blant pasientene som fikk tenecteplase behandling, sammenlignet med aspirin-gruppen. Dette inkluderte blant annet ett dødsfall som følge av fatal hjerneblødning.

Viktig å få svar også på hva som ikke virker

Selv om resultatene ikke viser effekt av proppløsende behandling, understreker Aamodt at funnene er av stor klinisk betydning..

– I klinisk forskning er det like viktig å få tydelige svar på hva som ikke virker. Disse funnene vil påvirke både praksis og fremtidige retningslinjer i Norge og internasjonalt, sier hun.

Ifølge Aamodt bidrar studien til å avklare en behandlingsstrategi som i mange år har vært diskutert, men som har manglet solid dokumentasjon.