Skal styrke tilliten til Beslutningsforum – ny kommunikasjonsplan under arbeid

Dagens praksis gir ikke tilstrekkelig innsyn i hvordan prioriteringsbeslutninger fattes i Beslutningsforum. Det mener regjeringen, som i prioriteringsmeldingen peker på behovet for bedre formidling av betalingsvilje, skjønnsmessige vurderinger og begrunnelsene bak vedtakene.

Nå er de regionale helseforetakene og Direktoratet for medisinske produkter bedt om å operasjonalisere dette i en egen kommunikasjonsplan. I prioriteringsmeldingen slår regjeringen fast at åpenhet og etterprøvbarhet er avgjørende for å sikre legitimitet og tillit til prioriteringssystemene i helsetjenesten. Stortinget har sluttet seg til dette, og helseministeren har i etterkant gitt et konkret oppdrag til RHF-ene om å styrke kommunikasjonen rundt beslutningene i Nye metoder.

Skal forklare skjønn og betalingsvilje

Ifølge oppdraget skal kommunikasjonsplanen blant annet omfatte formidling av de skjønnsmessige vurderingene som gjøres i Beslutningsforum, samt begrunnelsen for beslutningene med henvisning til de veiledende grensene for offentlig betalingsvilje - den såkalte terskelverdien. Det skal også brukes eksempler som viser avstanden mellom kostnadseffektiviteten til en metode og betalingsviljen – både i enkeltsaker og samlet for porteføljen av saker.

Dette markerer et tydelig skifte i hvordan myndighetene ønsker å kommunisere prioriteringsbeslutninger. I dag opplever både fagmiljøer, pasientorganisasjoner,  legemiddelindustrien og media ofte at det er uklart hvorfor enkelte metoder får nei, selv når dokumentert effekt foreligger. Kritikken har særlig vært rettet mot manglende innsyn i hvordan usikkerhet, budsjettkonsekvenser og terskelverdier faktisk vektlegges.

Arbeidet med kommunikasjonsplanen er bredt forankret. Ifølge kommunikasjonsansvarlig i Nye metoder, Vilde Sundstedt Baugstø, deltar Direktoratet for medisinske produkter, Sykehusinnkjøp HF, de regionale helseforetakene, de regionale brukerutvalgene og sekretariatet for Nye metoder i arbeidet. I tillegg fungerer Nye metoders referansegrupper som referansegruppe for prosessen.Oppdraget har frist 1. mai 2026. 

– Arbeidet er fortsatt i en tidlig fase, og det er derfor for tidlig å gå i dybden på konkrete løsninger nå, uttaler Baugstø i en epost til HealthTalk. Samtidig åpner hun for at Nye metoder kan stille til intervju om arbeidet i løpet av våren.

Følger rådene fra ekspertgruppen om åpenhet

Arbeidet med kommunikasjonsplanen bygger på anbefalingene fra ekspertgruppen om åpenhet, som ble nedsatt av regjeringen i forkant av prioriteringsmeldingen. Gruppen konkluderte med at dagens håndtering av konfidensielle priser bør videreføres, men anbefalte samtidig betydelig større åpenhet om myndighetenes egen betalingsvilje, forutsetninger og skjønnsmessige avveininger.

Ekspertgruppen pekte blant annet på at betalingsviljen bør uttrykkes som intervaller, og at det bør kommuniseres tydeligere hvorfor enkelte metoder faller utenfor disse rammene. Målet er ikke å gjøre alle enige i beslutningene, men å gjøre dem mer forståelige og etterprøvbare.

Ingen prisåpenhet – foreløpig

Samtidig understreker regjeringen at økt åpenhet ikke innebærer offentliggjøring av de konkrete prisene legemiddelselskapene tilbyr i prisforhandlinger eller anbud. I prioriteringsmeldingen advares det mot at nasjonal prisåpenhet kan svekke konkurransen og føre til høyere legemiddelpriser over tid.

Regjeringen konkluderer derfor med at større prisåpenhet først og fremst må søkes gjennom internasjonalt samarbeid, særlig på europeisk nivå. Norge skal ifølge meldingen være en pådriver for samarbeid som kan bidra til mer åpenhet om legemiddelpriser internasjonalt, uten å undergrave forhandlingsposisjonen til enkeltland.

Når kommunikasjonsplanen etter planen skal være ferdig innen 1. mai 2026, vil den også gi et tydeligere bilde av hvor langt myndighetene faktisk er villige til å gå i å gjøre prioriteringene mer transparente – uten å åpne for fullt innsyn i prisene som ligger til grunn.